Utdrag fra
UTKAST TIL HANDLINGSPLAN FOR ULV -

ØSTFOLD, OSLO/AKERSHUS OG HEDMARK FYLKER

Fylkesmennene i Østfold, Oslo/Akershus og Hedmark har utarbeidet et utkast til forvaltningsplan for ulv. Arbeidet er utført av en arbeidsgruppe bestående av to representanter fra hvert fylkesmannsembete.
Utkastet er nå oversendt Direktoratet for naturforvaltning til faglig vurdering og vil komme ut til kommunene på høring før det endelig fastsettes.

Arbeidsgruppa foreslår at en aksepterer at ulv etablerer seg i følgende områder innenfor regionen:

Denne sonen omfatter et totalareal på ca. 16.120 km2, hvorav 11.250 km2 skog og myr.

På kort sikt legges det opp til fortsatt sterkt vern av ulv i Norge. Målsetningen er å ha en levedyktig bestand av ulv i Sør-Skandinavia og i planen er det satt som mål 8-10 familiegrupper (flokker). Når dette målet er oppnådd, vil det være aktuelt med bestandsregulerende tiltak. Det legges opp til et sterkt vern av ulv innenfor forvaltningssonen, og med lisensjakt utenfor sonen. Når bestanden består av 15 - 18 familiegrupper vil det også være aktuelt med lisensjakt også innenfor sonen.

Strategier på lengre sikt:

• Familegrupper av ulv skal ha tilhold innenfor sonen.
• Det legges opp til utskifting av familiegrupper i forhold til nyetableringer og bestandssituasjonen for øvrig. De mest konfliktskapende familiegruppene tas ut først på grunnlag av prioritering innenfor hele sonen.
• Lisensjakt skal tillates også innenfor sonen for å holde bestanden på et akseptabelt nivå og for å redusere konflikter og belastningen.
• Bestanden utsettes for et vedvarende jakttrykk gjennom lisensjakt, slik at skyhet overfor mennesker økes.
• Enkeltindivider som har en problematisk adferd (gjerdehoppere, individer som vedvarende oppholder seg i bebyggelse) skal fjernes etter tillatelse gitt av fylkesmannen.

Bestandsregulering og bestandskontroll

• Når bestanden har vokst til omkring 15 - 18 familiegrupper i Sør-Skandinavia, det vil si en bestand som defineres som levedyktig ved en viss innvandring, skal lisensjakt benyttes for å regulere bestanden slik at konfliktene blir minst mulig, også innenfor sonen. I praksis mener arbeidsgruppa at bestanden da vil kunne variere mellom 10 og 18 familiegrupper, ut fra naturlige svingninger i bestanden og ulik effekt av uttak av dyr ved lisensjakt. Et øvre tak på omkring 15 - 18 familiegrupper begrunner arbeidsgruppa ut fra at det er nødvendig å ha handlingsrom ved igangsetting av lisensjakt for eventuelle feilvurderinger og for å kunne komme over et nivå der en må drive en presisjonsforvaltning. i store deler av den sonen arbeidsgruppa har definert, vil det dessuten være år der mangel på sporsnø gjør bestandsregisteringen mangelfull.
• Arbeidsgruppa anbefaler at lisensjakt innføres når det første bestandsmålet om 8 -10 familiegrupper av ulv er nådd i området innenfor sonen.
• Ved fordeling av lisensene innenfor sonen skal det legges vekt på å beskatte ulv som er lokalisert i områder med lengre tids belastning av stor rovdyr i forhold til utmarksnæring eller husdyrhold, ulv som volder skade på husdyr og jakthunder, og ulv som er "gjerdehoppere" eller ulv med liten skyhet overfor mennesker og som etablerer seg i tettbygde strøk.
• Direktoratet og Naturvårdsverket må klargjøre hvilken felles strategier en vil legge til grunn med tanke på lisensjakt på ulv og eventuelt fjerning av familiegrupper i det sør-skandinaviske området.

Forvaltningsplanen er delt opp i flere kapitler og disse temaer er berørt.

1. Innledning
2. Nasjonale mål og føringer
3. Ulvens bestandsutvikling, biologi og levedyktighet
4. Beiteressursenes betydning for landbruket i Østfold, Akershus og Hedmark.
5. Bestansstatus for hjortevilt
6. Konfliktgrad og konfliktpotensiale

Ønsker du å lese flere detaljer fra [utkast til handlingsplan] så kan du hente den ned fra fylkesmannen i Hedemark.

28.01.00 Miljøvernminister Guro Fjellanger uttalte i Stortinget i dag at forvaltning av ulv har høy prioritet. Vi tar sikte på å sende forslaget til forvaltningsplan og soneringspolitikk for ulv på høring i løpet av våren. Det er også lagt opp til en tett dialog med Stortinget om den videre utviklingen på dette forvaltningsområdet. Jeg tar sikte på å foreslå endringer av viltloven i løpet av våren. I forbindelse med lovendringen vil det bli gitt en nærmere orientering om både tapssituasjonen for beitesesongen 1999, forbyggende tiltak og forvaltning av ulv.

03.04.00 Vår nye miljøvernminister Siri Bjerke vil gjøre Østfold fylke, samt deler av Akershus og Hedemark til frisone for ulv allerede fra mai 2000. Hun begrunner hasteforslaget med at det er lurt å se hvordan ordningen fungerer før soneplanen sendes ut på høring. Dette har fått ordførerne i Skiptvedt, Hobøl, Rømskog, Marker, Aremark, Eidsberg, Spydeberg, Askim, Våler, Rakkestad og Sarpsborg til å reagere med et sterkt protestskriv til ministeren. Vi har allerede erfaring med ulv fra flere år tilbake, og har ikke behov for mer erfaring. Om ministeren ønsker erfaringer kan hun kontakte oss. Vi har også erfaring med at Direktoratet for naturforvaltning (DN) ikke har vært istand til å drive ulveforvaltning i vårt område, sier ordførerne. De hadde håpet at soneplanen skulle sendes ut på høring, slik den forrige miljøvernministeren lovet. I steden ser det ut for at dagens tilstander skal flyte videre. Departementet burde heller ha hørt på oss som har ulv i nærområdene og de frykter at ulvestammen i Østfold skal komme helt ut av kontroll. Ordfører i Aremark, Tore Johansen, mener myndighetene har vist en total hjelpeløshet i ulveforvaltningen. Han peker på at berørte parter ikke har blitt hørt i saksbehandlingen. Ordførerne hevder de flere ganger har prøvd å komme i dialog med ansvarlige myndigheter, uten særlig hell. Nå krever vi en forklaring før prøveprosjektet settes ut i livet, sier Østfoldordførerne til vår lokale presse (SA).
Dette kan tyde på at Departementet og Direktoratet har misslykkes med strategien de har valgt for å gjeninnføre ulv i Norge. Det kan være en ide og vurdere å prøve å samarbeide med lokale myndigheter i saken som i så stor grad griper inn i lokale forhold, fremfor å tro at man kan tre slike forhold ned over hodene på lokalbefolkningen. Da må man ta lokale myndigheter alvorlig og gjennom dialog og reelt samarbeid finne konstruktive løsninger og ikke bare komme når man trenger hjelp til forskjellige tiltak.

04.05.00 Regjeringen har i dag avgrenset området der ulven skal få etablere par og familiegrupper. Miljøvendepartementet la idag frem et nytt forslag til soneringsplan for ulv. Planen skal i løpet av sommeren sendes ut på en bred høring av ca. 3 mnd. varighet, og man vil høste erfaringer i løpet av denne beitesesongen. Et vesentlig moment i planen er hensynet til sauenæringen. Nå er Hedemark utelatt og Buskerud, Telemark og Aust-Agder er definert som ettableringsområde. Se mer på [MD hjemmesider] og se på [kart over områdene.]

Følgende avgrensing av dagens strenge vern av ulv legges til grunn for årets beitesesong :
Det aksepteres ikke etablering av par og familiegrupper av ulv verken i samiske tamreinområder eller i områder med kvotefri gaupejakt ( se kart).

Norge har i dag to etablerte ulveflokker utenfor det foreslåtte forvaltningsområdet for ulv. Disse er Koppangflokken (10 individer) og Atndalsflokken (7-8 individer). Med bakgrunn i bestandsutviklingen kan det allerede til vinteren være aktuelt å ta ut disse familiegruppene. Se også DN`s hjemmesider

Her er også en link til Senterpartiets forvaltningsplan for ulv: Kan vi nå forvente at alle partiene kommer med hver sin forvaltnigsplan ??

Under et foredrag om ulv i Sarpsborg tidlig i 1999, av Håkan Sand, fra [Grimsö forskningsstasjon] ble følgende notert ned.

Sør-Skandinavia har i dag (våren 1999) en ekstimert bestand på 55 - 75 individer av ulv. Bestanden har en årlig tilvekst på ca. 30%. Ulvens potensiale for tilvekst ville kunne være 40 - 50% årlig.

Levedyktig bestand i Sør-Skadinavia vil anslagsvis ligge på ca. 100 - 200 individer, forutsatt at vi får innvandring av 2 individer hvert andre år. Dette for at ikke innavl-problematikken skal gjøre seg gjeldene. Uten innvandring bør bestanden ligge på ca. 500 individer.
Vandringsmønster hos ulv viser at ulven vandrer opptil 40 - 90 mil, for å finne områder å kunne etablere seg på. Utvandring av ungdyr, skjer allerede den første ettervinteren/våren,(februar/mars) når dyrene er ca. 8 - 10 mnd. gammle.
I Sverige er en ulvetispe og 3 valper merket med radiosender og de vil bli fulgt opp fremover.

En av disse, en hanne, vandret i sommer inn i Norge via Hedemark og Buskerud, og ble registert først i august mnd. ved Notodden i Telemark. I slutten av oktober først i november har denne ulven blitt peilet til Vest-Agder og til området ved dyreparken i Kristiansand. Der har den oppholdt seg i frem til begynnelsen av mars 2000, når den igjen gikk en tur til Telemark. I slutten av mars var den igjen tilbake i agderfylkene. I mai -00 ble denne ulven felt etter at fylkesmannen i Vest-Agder hadde gitt fellingstillatelse på den. Se kart over ulvens bevegelser

Predasjon
Sporing av en familiegruppe i 140 dager på snøføre, har gitt følgende resultat:

• funn av byttedyr : min. 22 elger/140 dager = min 1 elg p.r. 6. dag = 58 elger på årsbasis.
• funn av byttedyr : max 29 elger/140 dager = max 1 elg p.r. 4,8 dag = 76 elger på årsbasis.
• predasjonen er sterkest i kjerneområdet.
• rådyret er i prinsippet utryddet i ulverevir.
• 12 elger p.r. ulv - p.r. år.
• det er ikke registrert at ulven spiser på kadaver den ikke selv har tatt.

Jakt
Ved en bestandsstørrelse på 180 - 200 individer, vil det være behov for et årlig uttak på ca. 50 dyr i året. Skal dette lykkes må jakten organiseres godt, og det er viktig å få erfaring før bestanden vokser for stor. Lykkes ikke dette vil bestanden, i alle fall for en tid, vokse ut av kontroll og konfliktene i forhold til husdyrnæring og friluftsliv bli store.

[Les mer om ulv i Sarpsborg her]

[Tilbake til hovedsiden]

[Rovvilt i Sarpsborg]

[Ulvens biologi]

Sideansvarlig: Thor Pinaas