Direktoratet for naturforvaltning har egne rovviltsider hvor status på bestandstørrelse av bl. a. ulv blir oppdatert etterhvert som observasjoner blir verifisert. I DN`s status kaller man paret som lever her i kommunen for "Mossparet", noe som vitner om noe manglende geografikunskap. Mer riktig hadde vært å kalle paret for Våler- eller Sarpsborg- paret. Men navnet skjemmer ingen.
På
DN-rovviltsider finner man denne oversikten over utbredelse.
Kilde: [DN- rovviltsider].
Flokkadferd er karakteristisk for hundedyr, og dette skiller ulven klart
fra bjørn, jerv og gaupe. Flokken kommuniserer gjennom kroppsspråk, luktmarkering
og lyder. De karakteristiske ulveulene kan under gode forhold høres på rundt
en mils avstand. Lukt avsettes i form av urin i ytterkanten av leveområdet
for å markere reviret. Leveområdets størrelse er avhengig av mattilgangen,
og størrelser på 600-1000 km2 er vanlig i Skandinavia. Rangordningen er
streng i ulveflokken. På toppen står alfaparet. De er de første til å angripe
byttedyr og jage bort fremmede ulver. Belønningen er de beste kjøttstykkene
og retten til å bli foreldre. Oftest er det bare alfaparet som får lov til
å parre seg. Det er altså bare en del av den potensielle formeringsevnen
i flokken som utnyttes. Opptil 50 prosent av valpene dør det første leveåret.
(Trykk for større kart)
Parringstida er i februar/mars. Etter ni uker fødes valpene i et hi. Hiet er ofte gravd ut i sand- eller grusbakker, men kan også være en bergsprekk, vindfall eller et gammelt reve-/grevlinghi. Når valpene er to - tre uker gamle er de i stand til å se og høre, og etter en måned gjør de oppdagelsesturer utenfor hiet. To måneder etter fødselen er valpene uavhengig av morsmelk og flokken forlater det avgrensede hiområdet.
Når valpene blir kjønnsmodne, ofte i sitt andre leveår, vil de fleste forlate
familiegruppa og legge ut på vandringer i håp om å treffe artsfrender og
opprette eget territorium. Det er oftest slike unge, uerfarne individer
på vandring som påtreffes langt utenfor det som oppfattes som vanlige tilholdssteder
for ulv. Enslige streifdyr kan vandre flere titalls mil. Nyere forskning,
bl.a. med radiosendere i Sverige, viser at allerede den første våren
(8 - 10 mnd. gamle) forlater mange ungdyr flokken. Ett av disse ungdyrene
med radiosender ble i slutten av juli/begynnelsen av august-99, observert
og peilet i Telemark ved Notodden. Denne ulven (hanne) befant seg i slutten
av oktober/først i desember i Vest-Agder, i området rundt dyreparken
i Kristiansand. I mars -00 er denne hannen igjen tilbake i Telemark og er
registrert i Seljord.
Se kart over ulvens bevegelser . I slutten av mars-00 var den igjen
tilbake i Agderfylkene. Det viser seg også at denne ulven er kullbror
til hannen i paret som lever i områdene vest for Glomma i Østfold
og som nå er radiomerket. Disse er født i Hagfors i 1998 og
er nå i ferd med å bli kjønnsmodne. Grimsö
forskningsstasjon har mere opplysninger om dette kullet.
(Trykk for større kart)
Effektiv gjerding er så langt det beste forsvaret vi har mot tap av beitedyr. Ulven har en innebygd respekt for gjerder, og vår erfaring ved sporing av ulv på snø, bekrefter også dettei stor grad. Ulven følger gjerdet på ca. 1m. avstand over lange strekninger, inntil den finner en åpning. Dette selv om ulven ikke har problemer med å hoppe over hindere på 2m. eller mer. Dette er også kjent fra tidligere tiders beskrivelse av ulvejakt, hvor "ledegjerde" eller "lappetøy" var en effektiv hjelp i jakten på ulv. Der hvor ulv har tatt sau, er dette på steder hvor det kan påvises mangelfull gjerding. Ulven har ingen problemer med å gå i vannet, så der hvor beitet slutter mot åpent vann, trengs det også gjerding mot vannet. Man må tenke på hvor ulven kan komme inn, og ikke bare på hvor sauen kan gå ut, når man setter opp gjerder for sauebeite.
Erfaringer vi etterhvert har fått, viser at det er vanskelig å gjerde ulven ute fra beiter og er gjerdene for høye kryper også ulven under gjerdet. Har ulven først hvert inne på beitet og tatt dyr, skal det mye til at man klarer å holde de ute fra beitet med forbedret gjerding. Det virker derfor som viktig at man gjerder skikkelig med en gang så får men håpe at det holder ulven ute. Det skal bli spennende å følge ulveflokken videre, å se hvordan pregingen av ungdyrene blir med hensyn til å ta bufe og forsering av gjerder.
[Tilbake til hovedsiden]
[Tilbake til oversikt]
[Rovvilt i Sarpsborg]
[Ulv i Sarpsborg]