Ulvens biologi og utbredelse


Direktoratet for naturforvaltning har egne rovviltsider hvor status på bestandstørrelse av bl. a. ulv blir oppdatert etterhvert som observasjoner blir verifisert. I DN`s status kaller man paret som lever her i kommunen for "Mossparet", noe som vitner om noe manglende geografikunskap. Mer riktig hadde vært å kalle paret for Våler- eller Sarpsborg- paret. Men navnet skjemmer ingen.


Vi har gjort flere henvendelser til DN og påpekt at de var dårlige til å oppdatere sine rovviltsider, med hensyn til utviklingen i Østfold. Allerede i løpet av sommeren var vi klar over at det skjedde noe på grensen mellom Våler og Sarpsborg og dette var i tråd med de observasjonene vi gjorde på sporsnø i mars, vedrørende mulig parring.
Den 18.08.99 ble det verifisert yngling i ulvegruppen vest for Glomma i Østfold, men det er stort sett utviklingen i Hedemark som har vært av interesse for DN`s rovviltsider. Men den 1.oktober 1999 bli det også offisielt ulv på vestsiden av Glomma i Østfold. Da ble nemlig en av valpene fra ulvekullet i Sarpsborg/Våler påkjørt og måtte avlives, og således ble ulven offisiell, og DN oppdaterte raskt sine rovviltsider med utviklingen i Østfold.

På DN-rovviltsider finner man denne oversikten over utbredelse.
Kilde: [DN- rovviltsider].

Ulvens biologi
(delvis sakset fra DN, egne kommentarer i denne skrifttype)
I Norge er ulven det mest sjeldne av de store rovdyrene, - og det mest sosiale.
Ulv lever i små grupper som samarbeider om jakt og oppfostring av unger. Ulvens viktigste krav til sitt leveområde er tilgang på mat. Både i Skandinavia og lenger sør i Europa kan ulv opptre nært byer og tettsteder på leting etter mat, særlig om natten.

Flokkadferd er karakteristisk for hundedyr, og dette skiller ulven klart fra bjørn, jerv og gaupe. Flokken kommuniserer gjennom kroppsspråk, luktmarkering og lyder. De karakteristiske ulveulene kan under gode forhold høres på rundt en mils avstand. Lukt avsettes i form av urin i ytterkanten av leveområdet for å markere reviret. Leveområdets størrelse er avhengig av mattilgangen, og størrelser på 600-1000 km2 er vanlig i Skandinavia. Rangordningen er streng i ulveflokken. På toppen står alfaparet. De er de første til å angripe byttedyr og jage bort fremmede ulver. Belønningen er de beste kjøttstykkene og retten til å bli foreldre. Oftest er det bare alfaparet som får lov til å parre seg. Det er altså bare en del av den potensielle formeringsevnen i flokken som utnyttes. Opptil 50 prosent av valpene dør det første leveåret.
(Trykk for større kart)


Parringstida er i februar/mars. Etter ni uker fødes valpene i et hi. Hiet er ofte gravd ut i sand- eller grusbakker, men kan også være en bergsprekk, vindfall eller et gammelt reve-/grevlinghi. Når valpene er to - tre uker gamle er de i stand til å se og høre, og etter en måned gjør de oppdagelsesturer utenfor hiet. To måneder etter fødselen er valpene uavhengig av morsmelk og flokken forlater det avgrensede hiområdet.

Når valpene blir kjønnsmodne, ofte i sitt andre leveår, vil de fleste forlate familiegruppa og legge ut på vandringer i håp om å treffe artsfrender og opprette eget territorium. Det er oftest slike unge, uerfarne individer på vandring som påtreffes langt utenfor det som oppfattes som vanlige tilholdssteder for ulv. Enslige streifdyr kan vandre flere titalls mil. Nyere forskning, bl.a. med radiosendere i Sverige, viser at allerede den første våren (8 - 10 mnd. gamle) forlater mange ungdyr flokken. Ett av disse ungdyrene med radiosender ble i slutten av juli/begynnelsen av august-99, observert og peilet i Telemark ved Notodden. Denne ulven (hanne) befant seg i slutten av oktober/først i desember i Vest-Agder, i området rundt dyreparken i Kristiansand. I mars -00 er denne hannen igjen tilbake i Telemark og er registrert i Seljord. Se kart over ulvens bevegelser . I slutten av mars-00 var den igjen tilbake i Agderfylkene. Det viser seg også at denne ulven er kullbror til hannen i paret som lever i områdene vest for Glomma i Østfold og som nå er radiomerket. Disse er født i Hagfors i 1998 og er nå i ferd med å bli kjønnsmodne. Grimsö forskningsstasjon har mere opplysninger om dette kullet.

(Trykk for større kart)


Ulven er en utpreget kjøtteter, med klauvdyr som viktigste føde. Lokalisering av byttedyr skjer stort sett ved hjelp av lukt eller ved sporing. Oppdager ulven ferske spor, kan den følge sporene helt til den ser byttedyret og jakten kan starte. Jakten er ikke alltid like effektiv. Når ulven jakter på elg, oppnår den gevinst i bare ett av ti tilfeller. Ulven vil derfor foretrekke individ som forsvarer seg dårlig og som har en eller annen svakhet.
Rådyr yter liten motstand mot ulv og er et lett bytte, dersom ulven klarer å overraske dyret, og vil være et vesentlig innslag i ulvens matfat. Sauen er helt forsvarsløs og yter ingen motstand for ulven, og der hvor ulven treffer/kommer til sau, er resultatet katastrofalt for sauen. Erfaringer viser også at ulven ikke har problemer med å ta storfe. I Sarpsborg nabokommune er 3 kviger av storfe tatt i høst, på innmarksbeite.

Effektiv gjerding er så langt det beste forsvaret vi har mot tap av beitedyr. Ulven har en innebygd respekt for gjerder, og vår erfaring ved sporing av ulv på snø, bekrefter også dettei stor grad. Ulven følger gjerdet på ca. 1m. avstand over lange strekninger, inntil den finner en åpning. Dette selv om ulven ikke har problemer med å hoppe over hindere på 2m. eller mer. Dette er også kjent fra tidligere tiders beskrivelse av ulvejakt, hvor "ledegjerde" eller "lappetøy" var en effektiv hjelp i jakten på ulv. Der hvor ulv har tatt sau, er dette på steder hvor det kan påvises mangelfull gjerding. Ulven har ingen problemer med å gå i vannet, så der hvor beitet slutter mot åpent vann, trengs det også gjerding mot vannet. Man må tenke på hvor ulven kan komme inn, og ikke bare på hvor sauen kan gå ut, når man setter opp gjerder for sauebeite.

Erfaringer vi etterhvert har fått, viser at det er vanskelig å gjerde ulven ute fra beiter og er gjerdene for høye kryper også ulven under gjerdet. Har ulven først hvert inne på beitet og tatt dyr, skal det mye til at man klarer å holde de ute fra beitet med forbedret gjerding. Det virker derfor som viktig at man gjerder skikkelig med en gang så får men håpe at det holder ulven ute. Det skal bli spennende å følge ulveflokken videre, å se hvordan pregingen av ungdyrene blir med hensyn til å ta bufe og forsering av gjerder.


[Tilbake til hovedsiden]

[Tilbake til oversikt]

[Rovvilt i Sarpsborg]

[Ulv i Sarpsborg]

[Grimsö forskningsstasjon]

 

Sideansvarlig: Thor Pinaas