VILTET OG TRAFIKKEN

Elgskilt Hvert år skjer det mange påkjørsler av vilt på våre veier. Sarpsborg er ingen unntak fra dette, snarere tvert i mot. Sarpsborg har mange veier innen kommunen og mange av disse er hovedfartsårer mellom byene i Østfold og hovedåren inn og ut av landet. Sarpsborg er den kommunen i Østfold som har flest kollisjoner mellom vilt og trafikk.
Transportøkonomiskt institutt har beregnet at en gjennomsnittskostnad på kollisjoner mellom bil og elg koster samfunnet kr. 265.000,00 for hver påkjørsel som skjer i trafikken.
Fra 1994 og ut 2001 er det registrert 93 kollisjoner med elg i trafikken i Sarpsborg og dette vil da utgjøre en kostnad for samfundet på 24,6 mill. kr. Da er det ikke tatt med utgifter til ettersøk og ivaretagelse av viltet, samt til tap av kjøttverdi og fremtidig produksjon potensiale for grunneiere mm. Vi kjenner ikke til tilsvarende beregninger for rådyr, men denne vil naturlig nok ligge noe lavere, da de materielle skadene erfaringsmessig er noe mindre. I samme periode ble det registrert 542 kollisjoner med rådyr i kommunen. Ved påkjørsler av rådyr kan det også bli omfattende materielle skader, og det skjer at man mister herredømet over bilen og kjører av veien eller kolliderer med andre kjøretøy.
Så langt har vi vært heldige i Sarpsborg. På hele -90 tallet har vi ikke registrert viltulykker som har medført varige skader på personer i kommunen, men ved enkelte tilfeller har det blitt langt sykehusopphold. Fra andre steder i landet ser vi at dødsulykker forekommer ved viltpåkjørsler, selv om bruk av bilbelte og kollisjonsputer i nyere biler har gjørt sitt til å sikre trafikkantene.
Viltet går det dårligere med. En kollisjon mellom vilt og bil, vil som oftes medfører at viltet blir drept eller skadet på en slik måte at det ut fra dyrevernhensyn må avlives. Ofte etter at dyrene har tatt seg bort fra skadestedet med store skader. Ettersøk av påkjørt vilt er en stor og krevende oppgave for viltnemnda.


Hver 4. påkjørsel av vilt i Østfold - skjer i Sarpsborg.
For jaktåret 2001/02 viser statistikk fra SSB at det ble drept 546 hjortevilt i trafikken i Østfold. Av dette var det 72 elg og 474 rådyr. Av disse ble 118 hjortevilt drept i trafikken i Sarpsborg dvs. 25 % av avgangen i Østfold. Av dette var det 19 elger (26%) og 99 rådyr (21%)


Elgskilt

Hva kan gjøres for å unngå påkjørsler av vilt?
Det viktigste er å vise respekt for skiltingen langs veien. Der hvor det er skiltet med "elgfare" er sansynligheten stor for at et hjortevilt vil krysse kjørebanen. Nå er forholdsvis få trekkveier skiltet i Sarpsborg, og der dette er varslet med skilt er sansynligheten erfaringsmessig meget stor.
Ofte er den eneste forvarsel bilføreren vil få et kort refleksblink fra dyrets øyne i billyset. Ser man vilt langs veien må man være på vakt. Dyret vil høyst sansynlig krysse veien. Ser man ett dyr, kan det være flere dyr i følge, ja faktisk i de fleste tilfeller er det flere dyr i følge eks.vis hunndyr med en eller flere kalver. Om høsten kan man også oppleve å se hele elgfølger med ku , kalv(er) og okse.
Nå finnes det ikke noe spessielt skilt for rådyr så disse kryssningspunktene er ikke varslet med skilt. På steder med elgtrekk ser vi ofte at rådyr bruker samme trekkruter.
Generellt kan sies at overalt i kommunen krysser viltet vårt veinett. Det være seg i sentrum av Sarpsborg som f.eks. i Oskar Pedersensvei ved Fylkeshuset eller i Torsbekkdalen, Gatedalen, Alvim, Yven, Greåkerdalen mfl. Alikevell er påkjørslene flest når vi beveger oss ut av tettbebyggelsen og i nærheten av dyrket mark og skogsområder, spesiellt er Rv. 111 til Ise hardt belastet. I området ved Hevingen er det stor fare for viltulykker.
Viltet har i utgangspunktet ikke noe behov for å gå på eller over veier, og det er to hovedårsaker til at dette skjer. Enten er viltet forstyrret i sitt dagområde og av den grunn blir presset over veien, eller så er dyret på næringssøk. Oftes befinner det seg næring som viltet vil beite på på andre siden av veien og da får vi et trekk over veien når dyra går til og fra beiteområdet sitt. Dette trekket vil da skje minst to ganger pr. døgn.
Om dagen ligger hjorteviltet normalt og hviler i sine dagområder, som ofte er nærliggende skogsteiger hvor det føler seg trygt.
Hjorteviltet vurderer sjansene for å bli oppdaget minst når det er mørkt, og derfor trekker det tilbake til dagleie når det lysner av dag. Likeså trekker dyrene ut for å beite når skumringen kommer om kvelden. Det er i denne perioden de fleste påkjørslene skjer.
Ellers er det andre perioden på året som viltet er styrt av andre drifter. Når elg- og rådyr- hunnen skal føde årets nye kalv, vil kalven fra året før bli bortstøtt. Dette skjer i mai/juni og i tiden etter dette vil vi få ungdyr som er i villrede om hvor de hører hjemme og kan krysse veiene til ulike tider hele døgnet. Det er også i denne perioden vi årlig får besøk av elg i Sarpsborg sentrum.


Elgskilt Hva med trafikksikring mot viltpåkjørsler?
Dette er noe som opptar viltnemnda i stor grad. Nemnda har god oversikt over hvor påkjørsler skjer og et godt statistikkmateriale på hyppigheten av påkjørsler.
Sikring mot påkjørsel koster mye penger, alikevell mener viltnemnda det ville være regningsvarende for samfunnet å sikre flere områder i Sarpsborg. Man da må man være villige til å se på totalkostnadene, og ikke bare på den enkelte etats budsjetter. Man må også se på de tragedier det er å bli skadet eller drept i en trafikkulykke med vilt.
Det mest effektive tiltaket vil være å sette opp viltgjerder langs veien. Dette vil hindre viltet i å krysse veien på det aktuelle stedet. Men da overfører vi problemet til der hvor gjerdene slutter om vi ikke kan tilby viltet sikre kryssningsmuligheter. Viltet skal over veien fordi maten eller hjemmeområdet befinner seg på andre siden.
I Norge ligger vi langt etter andre land når det gjelder å ta hensyn til det biologiske mangfold. I Tyskland er det utarbeidet normer for hvordan veimyndigheten skal bygge sikre kryssningspunkter for frosk og viltarter som rev og grevling. I Norge er det svært vanskelig å få gjennomslag for gode kryssningspunkter for viltarer som elg og rådyr. Øvrige viltarter har vi enda ikke begynt å tenke på her i landet.


Kryssningspunkter

overgang Erfaringsmessig er det vanskelig å få elg til å krysse veibanen på trange steder, eller under veien. Skal elg krysse under veien må det være rikelig høyde opp til veibanen med stor lysåpning. Å få elg til å gå i tuneller har ikke lykkes. Imidlertid har andre land gode erfaringer med overganger for hjortevilt, og spessielt der dette kan gli inn i terenget som en naturlig del.
Overgangen bør være 40 - 50 meter bred på det smaleste og dekkes med naturlig vegetasjon og gis en beplantning som gjør viltet trygge på å kunne gå over veibanen.

I Kalnessvingen i Sarpsborg har vi det mest belastede kryssningspunktet i kommunen når det gjelder påkjørsel av elg. Her bygger også vegvesenet ut ny E-6 parsel, så viltnemnda la inn forslag om å bygge en såkalt miljøtunell for å gi viltet en mulighet til å krysse over E-6 på en trygg måte. Dette kombinert med viltgjerder ville langt på vei ivareta trafikksikkerheten på dette stedet. Imidlertid ville ikke vegvesenet prioritere dette i utbyggingen, men man synes viltnemndas ide om tunell var meget god. Faktisk så god at man endret det opprinnelige planforslaget og sløyfet en prosjektert bro til fordel for tunell, slik at man kunne krysse lokaltrafikken på dagens E-6 over den nye E-6. Når viltnemnda registrerte dette forsøkte den å få vegvesenet til å forlenge tunellen i Kalnessvingen, slik at den bedre kunne dekke begge formål, nemlig kryssende trafikk og kryssing for viltet. Dette kunne ha løst seg ved å forlenge tunellen 20 - 40 meter sydover. Men desverre var vegvesenet ikke villige til dette og glideforskalingen ble fjernet uten at tunellen ble forlenget.
Viltnemnda beklager dette fordi vi nå får en løsning hvor hjorteviltet og lokaltrafikken skal krysse E-6 på samme sted. I tillegg vil denne pasasjen bli uoversiktlig, da veien har en kurve over tunellen og viltnemnda frykter at påkjørsel av hjortevilt fortsatt vil bli et problem i Kalnessvingen.
Om vi ser på perioden 1993 - 98 er det registrert 28 kollisjoner med elg og 126 kollisjoner med rådyr på strekningen E-6 Lekvoll - Solli. For elg har dette en kostnad i følge transportøkonomisk institutt på 7,4 mill. kroner. (ca. 1,48 mill. pr. år) I tillegg kommer kostnadene med de mange rådyrkollisjoner. Om vi de neste 15 år kan unngå kollisjoner med elg på den nye E-6 parsellen, har samfunnet spart ca. 25 millioner kroner. Veianlegget vil sikkert ligge der lenger, så her kan man bare tenke seg hva man taper på å ikke gjøre noe med trafikksikkerheten.

(2002) Antall kollisjoner mellom trafikk og vilt sank dramatisk for den nye parsellen mellom Solli og Lekvoll på ny E-6 gjennom Eidet. Etter at viltgjerdene kom på plass, opphørte påkjørslene på denne strekningen. Vi har derimot hatt flere kolisjoner mellom trafikk og vilt på kryssningspunktet hvor Rv.118 krysser E-6, men takket være lav trafikkfrekvens på Rv.118 er dette meget beskjedent i forhold til tidligere kollisjoner på gamle E-6.


overgang Dansk vegvesen har jobbet mye med kryssningsmuligheter for vilt. Danmark har jo ikke elg, men de har mye rådyr og annet vilt. De har utgitt en rapport om hvordan disse kryssningspunktene bør utformes for å gi best mulig resultat, dvs. at viltet bruker overgangene. Denne rapporten har faktisk viltnemnda fått tak i gjennom statens vegvesen, men de har tydeligvis ikke selv lagt noen særlig stor vekt på den her i fylket.
Det beklaglige er etter viltnemndas mening at vi ved tusenårsskiftet åpner en ny veiparsell som skal ligge der i mange årtider, uten at vi ivaretar hensynet til viltets kryssningsmuligheter og trafikksikkerheten i tilstrekkelig grad. Dette er sterkt beklagelig fordi vi hadde muligheten til å gjøre dette nå og de naturlige forutsettningene for en "miljøtunell" lå vell tilrette, nøyaktig på det stedet som vilttrekket er, og det var tilgjengelige løsmasser. Anlegget ville gli naturlig inn i omgivelsene, men det ble dessverre ikke prioritert av vegkontoret.

 


agdertunel

At vegvesenet ellers i landet er kjent med at det går greit å lage gode løsninger er dette et eksempel på. Denne overgangen er anlagt på E-18 i Gjerstad i Aust-Agder fylke, bare noen hundre meter fra Telemarks fylkesgrense. Bildet er tatt sommeren 1999.
Vegkontoret i Østfold har noe å lære av vegkontoret i Aust-Agder.
Det hadde vært ønskelig at vegkontorene i de forskjellige fylkene delte sine erfaringer med hverandre og det er mulig vi trenger sentralgitte rettningslinjer med pålegg om hvordan hensynet til viltets kryssningsmuligheter og trafikksikkerheten skal ivaretas på best mulig måte.
Da slapp vi å være prisgitt det enkeltes vegkontors prioriteringer og syn for saken. Har man ikke kommet gjennom med sine synspunkter i startfasen av et vegprosjekt, er det nærmest umulig å få til dette i ettertid. Det virker som om det går prestisje i en sak ganske fort, og da er det ingen fornuftige argumenter som når igjennom. Selvfølgelig har også lokale politikere et ansvar for å ivareta dette ved behandling av reguleringsplanen. I Sarpsborg`s bystyrebehandling av reguleringsplanen for ny E-6 Solli - Lekvold, ble det fattet egne vedtak om at viltet skulle sikres gode kryssningsmuligheter, men interessen for å følge dette opp i ettertid fra administrasjonens side, er ikke alltid like godt prioritert. Det er foretatt endringer i det opprinnelige planforslaget, og administrasjonen har ansett dette "for å være vesentlig mindre endringer" og har godkjent disse. Viltmyndigheten i kommunen har ikke blitt hørt i disse endringene.


Et annet sted i kommunen hvor påkjørsler bør kunne reduseres er på E-6 gjennom Skjeberg. Ved pukkverket på Hauge er det store og høye broer som viltet kan gå trygt under veibanen, men det mangler viltgjerder som leder viltet til undergangene. Derfor har vi mange kollisjoner ved Skadalen og ved Hauge/Jarle området.
Et annet belastet punkt på E-6 er ved Solbergkrysset. Her mangler også viltgjerde og det er vanskelig å finne gode kryssningspunkt, men det bør være mulig å lede viltet til en åpning i viltgjerde på en oversiktlig plass, dersom man ikke bygger en miljøtunell. Problemstillingen om manglende viltgjerde er reist flere ganger ovenfor vegkontoret i fylket, uten nevneverdig respons.

På E-6 mellom Ingedalkrysset og sydover til kommunegrensen mot Halden er det montert viltgjerder, men her mangler vi kryssningsmuligheter for hjorteviltet. Dette har medført at elgbestanden syd for E-6 og spesielt i Grimsøy-området er sterkt redusert, fordi dyrenes naturlige vandringer er hindret. Dette viser at hindrer vi viltet i å bruke de trekkveiene viltet har brukt i generasjoner, får dette betydning for hjorteviltbestanden i området.

Vi er nå (2002) inne i planleggingsfasen av ny firefelts E-6 gjennom Sarpsborg. Det er nå det skal avgjøres om planmyndighetene har fult med i samfundsutviklingen og legger avgjørende vekt på dyrelivet ved tekniske inngrep. Utbyggingen av E-6 vil legge avgjørende premisser for dyrelivet for fremtidige år. Av trafikksikkerhetshensyn blir store deler av strekningen gjerdet med viltgjerder og om ikke viltets kryssningsmuligheter blir ivaretatt faglig forsvarlig, vil det få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Man har nå muligheten til å ta nødvendige hensyn, eller kun se på økonomiske parametere og rassere dyreliv og fauna for fremtidige generasjoner.Ønske om rask fremdrift og sterkt økonomiske press gir ikke altid de beste løsningene. Om private interesser hadde fart frem på samme måte, ville man kalt det faunakriminalitet. Mange øyne følger nå prosessen fremover.

(2004) Nå begynner også vegvesenet å bli noe opptatt av biologisk mangfold og hvordan vegbygging påvirker dette. Man utarbeidet høsten 2004 en ny håndbok - Veg og vilt - hånd i hånd som ser lovende ut. For Sarpsborgs del og ny E-6 kommer det kansje noe sent, men vi får se. Se nærmere her

(2005) Håndboken 242 - Veger og dyreliv er utgitt av vegvesenet i mars 2005. Tenk om den ble lagt til grunn ved utbygginger. Da hadde alle parter vært enige i ulike tiltak. Men det er lang avstand mellom liv og lære også i vegvesenet. Vegvesenet har normaler og standarder for det meste, men blir de brukt?

Sarpsborg kommune har godkjent reguleringsplan for E-6 under visse forutsettninger. Mye tyder på at vegvesenet ikke vil imøtekomme kommunen på flere av disse punktene. Se oppslag i lokalpressen. Vegvesenet forholder seg til kommunen, men er litt usikre på hva de "må" gjøre Lederen i SA gir gode råd til vegvesenet.


ElgskiltDenne linken viser statestiker over «hjortevilt drept i trafikken » i kommunen fra 1993 til frem til årets statestik.
Denne linken peker til andre sider om «vilt og trafikk» og hvordan man skal forholde seg når man har vært uheldig å kjøre på et dyr.
Denne linken fører deg til en side med bilder fra en «trafikkulykke» mellom elg og bil.

Viltnemnda har registrert alle påkjørsler av vilt siden 1992 og frem til i dag i en database. Det er fra denne databasen mulig mulig å hente ut statestiker for enkelt vegstrekninger for å dokumentere hvor risikoen er størst. Denne linken viser oversikter over hvor påkjørslene skjer «sortert på den enkelte vei» i kommunen fra 1992 til frem til i dag. Dette materialet er også tilgjengelig for planmyndighetene ved viltnemndas sekretariat, Landbrukskontoret.



[Tilbake til hovedsiden]

Sideansvarlig: Thor Pinaas
Disse sidene informerer om Viltnemnda og dens virksomhet, men Viltnemnda er uten ansvar for mulige feil eller mangler på disse sidene.