STOR OMLEGGING AV KOMMUNAL VILTFORVALTNING

Miljøverndepartementets St.prp. nr. 1 inneholder en radikal omlegging av kommunal viltforvaltning.

I budsjettforslaget som legges frem for Stortinget foreslås det at ordningen med refusjon av kommunens utgifter til fallvilthåndtering opphører fra 2001. Dette vil sterkt ramme kommuner som har stor trafikk og mange veier gjennom sin kommune. Sarpsborg er en av disse. Nå skal kommune selv bære utgiftene til fallvilthåndtering. Dette skal kompanseres ved at kommunene selv får beholde inntektene av salg av fallvilt. Imidlertid er disse inntektene forsvinnende små i forhold til de utgifter eksempelvis Sarpsborg kommune har på fallvilthåndtering. I praksis er ikke fallvilt som er dødt før viltnemnda kommer til skadestedet omsettningsbart. EØS-bestemmelser krever at viltet blir avlivet og avblødd av kyndig personell, dersom det skal omsettes og det skal kontrolleres av veterinær. I praksis får derfor kommunen kun utgifter med å fjerne kadaveret.

Følgende er sakset fra St-prp. nr. 1 Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak.

Viltfondet og statens fiskefond synliggjør at norsk vilt- og fiskeforvaltning for en stor del er basert på brukerfinasiering gjennom pålagte avgifter og gebyr. I budsjettet for 2001 foreslås det gjennomgripende endringer i forvaltningen av de avgifter som kreves inn fra jegerne. Det vises til Ot.prp nr. 37 (1999-2000), samt behandlingen av denne, jf. Besl. O. nr. 92 (1999-2000)

Endringene innebærer i hovedtrekk følgende momenter av betydning for statsbudsjettet:

- Kommunene får ansvar for inntekter og utgifter ved fallviltarbeidet.

- Erstattningsordningen for hjorteviltskader oppheves.

- Ordningen med statlig finansiering av drift i de kommunale viltorganer oppheves, men det etableres muligheter for å styrke kommunale tilltak.

- Kommunene får ansvar for innkrevning og bruk av fellingsavgifter for elg og hjort.

- Fellingsavgifter betales etterskuddsvis for felte elg, hjort og rein.

- Jegeravgiften foreslås differensiert slik at hjorteviltjegerne betaler en høyere avgift enn småviltjegerne. Den differensierte jegeravgiften nyttes til FoU og overvåking på hjortevilt.

Endringene er en del av et stratetisk arbeid for å sikre at kommunene har et tilstrekkelig virkemiddelapparat for å ivareta viltinteressene på kommunalt nivå.


I Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998 -99) ba Stortinget om at spørsmålet om etterskuddsvis innbetaling av fellingsavgiftene ble vurdert og lagt frem for Stortinget. regjeringen har vurdert dette spørsmålet i sammenheng med de øvrige endringer i viltforvaltningen. de endringene som nå gjennomføres vil bl.a. innebære at inntektene fra fellingsavgiftene på elg og hjort beholdes i kommunen og tilføres kommunale viltfond.


Ansvaret for ivaretagelse av fallvilt av hjortevilt foreslås i sin helhet overført til kommunene, slik at inntekter og utgifter under kap.1425 post 65 som vedrører hjortevilt blir et kommunalt ansvar fra 2001. Dagens ordning innebærer imidlertid at kommunene forskutterer utgiftene til ivaretakelse av fallvilt, og søker refunsjon året etter at utgiftene er pådratt. Regjeringen foreslår derfor å beholde post 65 også i 2001, for å kunne dekke opp de kostnader kommunen hadde med fallviltarbeidet i 2000. Post 65 opphører etter dette i år 2002.

Nesten komiskt blir det når det i forslaget står følgende:

MÅL: ... Målet med ordningen er å bidra til at fallvilt ivaretas i henhold til viltlovens krav.

Det foreslås videre at kommunene selv må dekke sine administrative kostnader til viltarbeidet jf. Ot.prp. nr. 37 (1999-2000) Post 60.1 er derfor foreslått opphevet i 2001. Det er likevel nødvendig å beholde muligheten til å stimmulere og styrke kommunale viltforvaltningstiltak. Det er derfor foreslått opprettet en ny post 61, som en kommunal tillskuddspost, der fylkesmannen tildeler midler til kommunene i tråd med regionale og kommunalt prioriterte arbeidsoppgaver og tiltak.


Post 72 Erstattning for hjorteviltskader har tidligere dekket erstatninger for hjorteviltskader, forbyggende tiltak og uforutsette ekstraordinære behov. For 2001 foreslås posten nedlagt da omleggingsarbeidet overfor kommunene fører til at fellingsavgiftene for elg og hjort tilfaller kommunene. Skadeforebyggende tiltak kan eventuelt også søkes dekket gjennom de kommunale viltfond.


Videre sier forslaget om differensert jegeravgift at denne økes fra dagens kr.210,- til kr. 240,-, samt at hjorteviltjegerne betaler et tillegg på kr. 60,- tilsammen kr. 300,-. Jegervagiften skal tilfalle det statlige viltfondet, som skal brukes til FoU og nasjonale og regionale tiltak. Fellingsavgiftene skal herretter innkreves og beholdes av kommunene. Her sier forslaget at det settes et øvre tak på dagens nivå. dvs. kr. 400,- pr. voksen elg og kr. 240,- pr. elgkalv. Avgiften skal innbetales etterskuddsvis av felte dyr hvilket betyr at kommunene ikke får disse inntektene før nov./des. 2001. Denne fellingsavgiften skal inngå i kommunale viltfond, som skal brukes til lokale tiltak og skadeforebyggende tilskudd.

Omleggingen vil også medfører at kommunen får en større administrativt oppgave med kommunal viltforvaltning, samtidig som alle tilskudd til drift opphører.

Den videre utvikling på dette område må forøvrig ses i nær sammenheng med det strategiske arbeidet som fortsetter med å styrke den lokale vilt- og fiskeforvaltningen basert på bl. a. driftsplaner. Omleggingen vil gi grunnlag for enklere rollefordeling mellom forvaltningsnivåene og et tettere samarbeid mellom den statlige forvaltningen, kommunene, rettighetshaverne og interesseorganisasjoner om bruk av fondsmidlene.

På toppen av det hele kommer disse signaler på tampen av året og flere kommuner vil ikke rekke å innarbeide dette i sine budsjetter for 2001.

Posten for driftsutgifter til Statens naturoppsyn (SNO) er foreslått øket med 5 mill kr. til dekning av SNO`s arbeid med skadedokumentasjon i forbindelse med rovdyrskader på bufe og tamrein. Videre foreslås det en økning med 2 mill. kr. til dekkning av SNO`s utgifter i forbindelse med statlig jegerkorps.


[Tilbake til hovedsiden]

[Tilbake til oversikt]

Sideansvarlig: Thor Pinaas