Jaktmuligheter i kommunen:

tiur

Sarpsborg kommune eier noe over 8000da. skog og utmark i Sarpsborg, men eiendommene er spredt på mange små teiger over hele kommunen. Størst areale er det i gamle Skjeberg kommune, med Varteig som god nummer to. Tune hadde lite skog i sitt eie når storkommunen Sarpsborg ble en realitet.

Sarpsborg viltnemnd er av bystyret tillagt jaktretten i de kommunale skoger. En av viltnemndas oppgaver er å bedre jaktmuligheter for allmennheten i kommunen.
De kommunale eiendommene, som hver for seg er forholdsvis små, er arrondert inn i andre eksisterende jaktsammensluttninger, for på den måten skaffe jaktmuligheter til flere av kommunens innbygere. Viltnemnda har inngått leieavtale med Skjeberg og Omegn Jeger og Fiskerforening, som administrerer jaktkortsalg i kommunens skoger i Skjeberg, og Varteig Jeger og Fangstmannsforening har tilsvarende leieavtale for skogene i Varteig.
Foreningene skal tilby allmennheten jaktmuligheter i kommunens skoger. Foreningene aventerer i lokalpressen på vårparten om søknadsfrist for søkere som ønsker tildeling av jaktkort. Foreningene har som arbeidsmål å søke samarbeid med andre tilgrensede grunneiere om sammenslåing av jaktareale til tilfredstillende enheter.
Skjeberg og Omegn jeger og fiskerforening har gått inn som medlem av Høgnipen utmarkslag med den del av skogsarealet som naturlig hører med og disponerer gjennom dette samarbeidet et antall døgnkort i store deler av Skjebergdalen, som selges til medlemmer og andre. Også andre lokale jeger og fiskerforeninger tilbyr jaktmuligheter bl.a. Sarpsborg og Omegn Jeger og Fiskerforening og Arbeidernes Jeger og Fiskerforening, Sarpsborg og Omegn. Se forøvrig oversikt over lokale foreninger på hjemmesidene til Østfold fylkeslag av NJFF.
Det er også enkelte grunneierlag i kommunen som averterer i lokalpressen og selger jaktkort, for eksempel jakt på duer, ender og gjess i Glomma.

tiur Rådyrjakten leies også av de samme jeger og fiskerforeningene som skal tildele fellingsretter til kommunens innbygere etter søknad.
Elgjakten inngår også i leieavtalen og her er områdene organisert bedre. Foreningene inngår i de elglag som skogeiendommene grenser inn til og deltar på de forskjellige elglagene med det antall jegere de har areal til. For Sarpsborg betyr det at cirka 15-20 personer årlig gis adgang til elgjakt gjennom kommunens skoger. Dette er en ordning som har pågått noen år og viltnemnda har inntrykk av at alle parter er fornøyd med ordningen. Jegerne deltar på elglaget med de samme plikter og rettigheter som øvrige lagsmedlemmer. Deltakerne blir trukket ut etter søknad til jeger og fiskerforeningen. Praksisen er noe forskjellig fra lag til lag, men blir man trukket ut har man plassen i inntil 3 år, slik at man blir kjent i terrenget og utskiftingen i elglaget ikke blir for stor. Erfaringen viser da ofte at om man etter utgått tid, står i fare for å miste plassen på elglaget, har man blitt tilbudt en plass for en annen grunneier. Dette må vi ta som tegn på at "kommunejegerne" er normale folk som oppfører seg som jegere skal.

[Tilbake til hovedsiden]

[Tilbake til oversikt]

Sideansvarlig: Thor Pinaas