INFO - stikkord:

OBS: noe informasjon er historiskt,

VILTORGANENE I KOMMUNEN
KOMMUNALT VILTFOND
ROVVILTSITUASJONEN I KOMMUNEN
BEVERJAKT
JAKTTIDER 2012 - 2017
BESTEMMELSER OM HUNDER
ETTERSØKSHUND
JEGERPRØVEN
HJORTEVILTVALD
RULLERING AV DRIFTSPLANER
JAKTLEDER/PLIKTIG ETTERSØK

VILTORGANENE

I Lov om viltet.(LV) §4, er forvaltningsnivåene beskrevet:
1. Miljøverndepartementet (MD)
2. Direktoratet for naturforvaltning (DN),
3. Fylkesmannen (FM)
4. Kommunen.
I Sarpsborg er det viltnemnda som på kommunens vegne skal ivareta de kommunale forvaltningsoppgavene.

VILTORGANENES ARBEIDSOPPGAVER (LV§6)

Viltorganene skal arbeide for å fremme formålet med loven og gi myndigheter og personer bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning.
Sarpsborg bystyre har vedtatt et delegasjonsreglement for nemnda, som også beskriver viltnemndas arbeidsoppgaver og hvilken myndighet som er gitt.

KOMMUNALT VILTFOND

Ved omlegging av forvaltningsnivåene og overføring av oppgaver og myndighet til kommunene pr. 01.01.01 ble det statlige viltfondet avviklet i den form vi har kjent det. Nå skal kommunene innkreve fellingsavgifter for hjortevilt og disse skal tilfalle et kommunalt viltfond. Les mer om hva fondet skal brukes til.

ROVVILTSITUASJONEN I KOMMUNEN

Vi opplever en sterk økning av rovvilt i kommunen. Ulven har etablert seg med et par i kommunen og det er nok bare et tidsspørsmål før vi har yngling og en ulveflokk som bruker deler av kommunen som sitt revir. Vi har så langt i 1999, hatt tap av flere sauer på beite, som ulven er ansvarlig for.
Etablering av ulv i kommunen vil påvirke vår hjorteviltforvaltning i stor grad. Hvor stor del av produksjonen av elg som ulven tar har vi ikke oversikt over nå, men forskning har vist at en ulveflokk tar et byttedyr hver 6 dag og høstens elgjakt vil gi oss en oversikt over nedgangen i elgkalver i bestanden. Hver ulv spiser ca. 12 elger pr. år. Likevell forventer vi å se størst utslag på rådyrbestanden på kort sikt. Rådyret er et bytte som det er forholdsvis risikofritt for ulven å angripe. I områder hvor det er etablert ulv, vil rådyrbestanden forsvinne.

Gaupe er ofte registrert i kommunen. Vi ser ikke bort fra at gaupa også yngler i kommunen vår. Gaupa er rådyrspesialisten blant rovdyrene, og smyger seg lett innpå og tar voksne dyr. For 2000 har Fylkesmannen åpnet for kvotejakt på gaupe. Østfold er inndelt i tre regioner/soner og Sarpsborg befinner seg i to av disse sonene. Den del av Sarpsborg som befinner seg på vestsiden av Glomma, tilhører region 3 og har en kvote på 3 dyr, hvorav maksimalt ett hunndyr. Sarpsborg øst for Glomma ligger i region 1 og har en kvote på 2 dyr hvorav maksimalt ett hunndyr. Jakttiden på gaupe er 1. februar-30. april [Les mer om gaupejakta] fra DN.
NB: Allerede 15.02 var det felt 2 dyr (hanner) i region 1. Fylkesmannen har 4 dyr totalt som ikke er delt ut, men på grunn av manglende innrapporteringer av observasjoner, spesielt av familiegrupper, finner ikke fylkesmannen grunn for å tildele tileggsdyr foreløpig.

Ved å klikke på bilde av gaupen Odin blir du linket til Gaupeprosjektet. Sarpsborg har håp om å bli en del av dette prosjektet og vi vil gjerne komme i kontakt med personer og grunneiere som ofte observerer gaupe i sine områder for fangst og montering av radiosender.

For jakten i 2001 har fylkesmannen tildelt 4 dyr, med mulighet for yttligere 2 dyr om nye familiegrupper ble registrert. Det var en begrensing i kvoten på 2 hunner i fylket. I år er hele fylket ett område og ikke soneinndelt som i 2000. Det ble felt 2 unge hunner og følgelig var kvoten oppfylt.Se mer om gaupejakta fra DN.

2005 Fylkesmannen har vedtatt forskrift om kvotjakt på gaupe for 2005. Tildelt kvote fra jaktstart er 3 dyr hvorav maksimalt 1 voksent hundyr. Restkvote til eventuell senere fordeling er 1 dyr. Jakttiden er fra og med 01.02. til og med 30.04. Se forskriften og nærmere kvoteinformasjon. (Wordformat). Årets jakt var over nesten før den begynte. Ett hunndyr ble felt og dermed stanset jakten.

Revebestanden har tatt seg godt opp igjen etter flere år med redusert bestand på grunn av reveskabb, og dette merkes godt på beskatningen av rådyrlam.

For de som driver med husdyrhold med dyr på beite har situasjonen endre seg betraktelig. Ulv og tildels gaupe går dårlig sammen med sau. Til det er sauen et alt for lett bytte for disse rovdyrene og tapet for den enkelte husdyrbruker kan bli meget store. P.r. i dag er det kun effektiv gjerding som kan begrense tap av sau, forårsaket av ulv. Gaupe er det vanskeligere å beskytte seg mot, da gaupa ikke har den samme skyhet for gjerder som ulven har.

Media har interessert seg sterkt i oppfølgingen av rovviltutbredelsen i kommunen og har hatt flere gode og saklige artikler. Allikevel opplever vi mange henvendelser fra bekymrede turgåere om det er grunn til å frykte ulven for mennesker. I følge sentrale myndigheter er det ikke noen grunn for dette. Det er ikke dokumentert at mennesker er angrepet av ulv. Allikevel vil det for enkelte ble en sterk forringet naturopplevelse når man bærer frykt for store rovdyr. Frykt er et individuelt fenomen som andre har liten mulighet for å sette seg inn i. Den enkeltes frykt for store rovdyr, må tas på alvorlig. Dersom folk i allminnelighet ikke tør å gå tur i skog og mark p.g.a. frykt for ulven, har vi et allvorlig problem. Det er viktig at vi får mennesker til å bruke og trives i naturen. Folk som er glad i og bruker naturen er garantisten for at vi ivaretar og forvalter naturen vår fornuftig.
Frykt for å miste jakthunder under jakt og øvrige hunder som løper løse under turgåing, er nok mer reell. Her foreligger flere opplysninger om ulv som har drept hunder. Ofte blir hunden oppfattet som inntrenger på reviret og blir bitt i hjel. Dersom ulven også har valper i området, vil ikke hunder ble tollerert. Det er også registrert tilfeller hvor ulv har tatt hunder som står i bånd på gårdstunet. Også i Sarpsborg har hunder blitt drept av ulv.

Les mer om ulv i Sarpsborg

Handlingsplan og mer info om ulv

Ulvens biologi

Bever var i ferd med å bli utryddet i Norge på 1800-talet. Beveren ble fredet i 1845, og på 1970 - 80- tallet ble det flere steder satt ut bever igjen. I dag er det mange steder en stor beverstamme og utbredelsen øker igjen. Beveren er mest aktiv om natta og skomringen og sover det meste av dagen. Vil du se bever er det beste tidspunktet å være til stede ved et vann som har bever straks sola går ned og videre utover natten. Beveren føler seg trygg i vannet, og det er mens den oppholder seg der at du har sjanse til å få se den. Blir den skremt slår den med halen i vannskorpa og dukker.
På land er den meget var, og går straks uti vannet når den ikke føler seg trygg. I vannet er den også godt beskyttet mot jakt, da det vitale treffområdet befinner seg under vann. Beveren må derfor jaktes på land, mens den beiter. Beveren kan veie fra 12,5 til 32 kg, men veier sjelden over 25 kg. Beveren kan bli 25 år gammel. Beveren er planteeter og er en gnager. Den bygger hytter med inngang under vann og legger opp matlager som den bruker vinterstid, når det er is på vannet. På ettervinteren kommer beveren gjerne opp gjennom et hull i isen/snøen for å finne ferskt løv virke, og i denne perioden lever den på barken. Ellers i året lever den av løv og planter/røtter langs vann og vassdrag. Beveren bruker også løvvirke til å bygge og vedlikeholde sine hytter. Beveren er kjent for å bygge demninger da den ønsker stabil vannstand av hensyn til hytten sin, som delvis ligger under vann. Demningene tetter beveren med mose, torv, jord og slam. Det er ved dambygging, hvor skogsarealer blir satt under vann, som beveren kan forårsake skader av betydning i enkelte områder.

I Sarpsborg øker nå beverens utbredelse og antall raskt. For å kunne jakte bever må du ha fellingstillatelse fra kommunen du skal jakte i. Sarpsborg bystyre har vedtatt forskrift om åpning av jakt på hjortevilt og bever i sitt møte 24.04.2003. Se også oppslag i SA om beverjakt i kommunen. Les om jakt på bever.

JAKTTIDER FOR PERIODEN 1. april 2012 - 31. mars 2017

Vi finner du en link til Lovdata, og Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen 1. april 2012 - 31.mars 2077.

Fra 2. april 2002 er det også iverksatt en ny Forskrift for utøvelse av jakt og fangst

BESTEMMELSER OM HUNDER

Tanja (LV §23) Denne paragraf omhandler bruk av hund under jakt, hvilke arter som kan jaktes med "løs, på drevet halsende hund" mm.

BÅNDTVANGSTID (Hundeloven § 6). Sikring av hund ved båndtvang m.m. (Hundeloven)
I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.
Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet
a) i og i tilknytning til boligområder og handleområder,
b) i parker, på kirkegårder, grav- og urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon,
c) på og ved bestemt/angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser,
d) i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder,
e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, eller
f) under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet.

Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning.
Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde.
Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier det. Der beite, natur- og rekreasjonsområder berører flere kommuner, bør disse samordne sine forskrifter. Kommunens innføring av båndtvang etter bokstav f kan påklages til fylkesmannen.
Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder, kirkegårder eller grav- og urnelunder.

ETTERSØKSHUND (Forskrift om utøvelse av jakt og fangst §23)

Alle som skal jakte på elg, hjort og rådyr må ha godkjent ettersøkshund. Har man ikke egen godkjent hund, må man ha skriftlig avtale om at godkjent ettersøkshund stilles til rådighet innen rimelig tid. I Sarpsborg er det etablert en ettersøksring for å kunne være behjelpelig for de jegere som ikke har egen godkjent hund, og det er etablert en vaktordning som er operativ i jaktsesongen. Nærmere opplysninger om ettersøksringen, forskrift for godkjenning av hund m.m. fås ved Landbrukskontoret eller ved å se på [Sarpsborg ettersøksrings hjemmesider].

Forskriftens § 4 pålegger jeger som jakter elg, hjort og rådyr at det medbringes dokumentasjon for godkjent ettersøkshund på jakten.

JEGERPRØVEN

Alle førstegangsjegere må gjennomføre et jegerprøvekurs og bestå jegerprøven (FUJF§8). Som førstegangsjegere regnes den som vil utøve jakt (og fangst) uten å kunne godtgjøre å ha betalt jegeravgiften en tidligere sesong. Personer som fyller 16 år etter 31. mars 1986 må i alle tilfelle avlegge jegerprøven. Dette er en forutsetning for å bli registrert i jegerregisteret og få tilsendt jegeravgiftskort. Det ble nylig gjennomført en revisjon av forskriften som regulerer forhold omkring kravet om jegerprøve.

Jegerprøvekurset består av et kurs på totalt 30 timer fordelt på 9 samlinger, og en teoretisk eksamen. To av samlingene er lagt opp med muligheter for selvstudium. 3. og 6. samling er lagt opp til å skulle foregå ute med praktiske øvelser. Jegerprøvekurset skal ledes av en autorisert instruktør. Jegerprøvekurset skal gi jegerprøvekandidatene en bred kunnskapsgjennomgang av temaer knyttet til jakt og våpenbruk. Det er forskjellige studieorganisasjoner som står for dette kurset. Bygdefolkets studieorganisasjon, AOF, Studieforbundet Natur og Miljø bl.andre. I Sarpsborg er lokalforeningene tilsluttet Norges Jeger og Fiskerforbund aktive på kursområdet, og tilbyr kurs til interesserte.

Teoretisk eksamen avholdes av kommunen ved viltnemnda. Denne prøven består av 50 spørsmål innen emnene generell viltøkologi, artskunnskap, viltloven og andre aktuelle bestemmelser, viltkonvensjoner, viltforvaltning, naturvern, viltsykdomer, viltstell, jaktvåpen, ammunisjon, jakthunder, norske jaktformer, fangst og fangstredskaper og behandling av felt/fanget vilt. Det må vil avlegge jegerprøven, skal betale et gebyr for teoretisk eksamen. Dette gebyret fastsettes av Miljøverndepartementet. Nærmere opplysninger om jegerprøven kan fås i viltnemndas sekretariat, Landbrukskontoret eller du kan besøke hjemmesidene til NJFF som har ansvaret for utdanningen og godkjenning av jegerprøveinstruktørene.

JEGERAVGIFT

er en obligatorisk avgift som alle som skal drive jakt må betale årlig. Avgiften er fra 2001 endret fra kr. 210,- til en differensiert avgift for småviltjakt og rådyrjakt og elg/hjorte jakt. For kun småvilt/rådyr jakt er avgiften kr. 240,- og for de som også skal jakte elg/hjort er avgiften kr. 300,-. Avgiften innbetales på tilsendt blankett til viltfoldet. En forutsetning for å få tilsendt jegeravgiftsblankett, er at man er registrert i Jegerregisteret. Midlene i viltfondet blir brukt til sentral viltforvaltning og forskning. Fra 2001 skal kommunene selv dekke sine utgifter til ivaretagelse av fallvilt, og kommunene har anledning til å opprette kommunale viltfond. Likeledes skal kommunene innkreve fellingsavgiften for elg, etterskuddsvis. Kommunene beholder nå inntektene fra fellingsavgifter og salg av fallvilt.

SKYTEPRØVE (Forskrift om utøvelse av jakt og fangst Kap. 6)

må avlegges årlig for alle som skal delta på storviltjakt med rifle. Fra 1997 gjelder dette også alle rådyrjegere. Det er også krav om at alle skal kunne dokumentere minst 30 treningsskudd på off. godkjent skytterbane. Skytestevner arrangert av lag og foreninger tilsluttet Det frivillige skyttervesen og Norges Jeger og Fiskerforbund er godkjent som treningsskudd, forutsatt at våpenet det skytes med er godkjent for hjorteviltjakt. (kaliber)
Skytterprøven skal avlegges med alle våpen som skal brukes på jakt, og med den amunisjon som skal brukes under jakten. Har man forskjellige våpen til elg og rådyrjakt, må man avlegge prøven med hvert våpen. Selve prøven er som tidligere, 5 skudd mot reinsdyrfigur på ca. 100 m. hold. Alle skuddene skal treffe innenfor angitt sirkel. For drillinger og dobbeltløpet rifle er det 3 skudd.

Forskrift om utøvelse av jakt og fangst
Formålet med denne forskrift er å bidra til at:
a) jakt- og fangsttradisjonene føres videre gjennom høsting av viltproduksjonen til gode for landbruksnæringen og friluftslivet,
b) jakt- og fangstutøvelsen ikke påfører viltet unødige lidelser, og
c) jakt- og fangstutøvelsen ikke volder fare for mennesker, husdyr eller eiendom

VALD (HVF §§8,9,10,11)

Med vald menes et nærmere avgrenset område som er godkjent til elg- eller rådyrjakt, etter søknad til viltnemnda. Valdet kan bestå av flere jaktfelt, eller lag. Fellingstillatelse utstedes til den person som er leder for valdet. Valdlederen har som oftes et valdstyre med seg som administrerer valdet. Dette styret består ofte av en eller flere personer fra de tilhørende jaktfelt eller lag. Valdet fordeler kvoten videre til de lag som hører til valdet. De dyr som felles innenfor valdet, skal være i samsvar med den tildelingen valdet har fått. Valdlederen er ansvarlig for at fellingsavgift blir innbetalt til viltfondet, i samsvar med den kvote som valdet er tildelt. Valdlederen er ansvarlig for å melde alle endringer i valdet mht. eiendommer som trekkes ut mm. til viltnemnda innen 1. april.
For å kunne godkjenne et vald, må dette bestå av et sammenhengende utmarksareale på 300 da., for rådyr og 2000 da. for elg. Videre må valdet ha en form og avgrensning som gjør det egnet til jakt etter vedkommende viltart. Den del av eiendommen som blir godkjent for hjorteviltjakt, fastsettes da som tellende areal. Forvaltningsmessig må valdet ha en viss størrelse, så det naturlige vil være å gå inn med arealet i et eksisterende vald, dersom man har areal som i dag ikke er godkjent til hjorteviltjakt. Søknadsfristen for godkjenning av vald er 1. mai.

BESTANDSPLAN OG FELLINGSTILLTELSE( HVF §14)

En bestandsplan er en flerårig plan (maks 5 år) for forvaltningen av en hjorteviltart i et driftsplanområde. Bestandsplanen skal inneholde målsettning for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Formålet med bestandsplan er å bidra aktivt til en positiv forvaltning av vedkommende hjorteviltstamme. Hovedmålsettningen må være å kunne holde en bestand med optimal produksjon og avkastning, sunne og friske dyr, god kjønns- og aldersfordeling og med en passende størrelse i forhold til leveområdets bæreevne og skadepress for annen virksomhet. Bestandsplanen må være konkret, realistisk, forpliktende og med tidfesta mål og delmål, slik at planoppnåelsen kan vurderes ved utløpet av planperioden. Bestandsplanen skal godkjennes av kommunen.
Fellingstillatelsen til vald med godkjent bestandsplan tildeles som frie dyr etter HVF §14 med henvisning til avskytningsprofilen i bestandsplanen.

RULLERING AV DRIFTSPLANER

gjennomføres hvert fjerde år. I sarpsborg skjedde dette i 1998 ( se rapport for perioden 1994-1997, og i 2002 (se rapport for perioden 1998 - 2001)
Neste planperiode er 2002 - 2005 . Nærmere oppfølging vil komme senere.

Valdene skal utarbeide driftsplaner som inneholder en bestandsplan for de neste fire år, hvor målsetningen med forvaltningen skal beskrives. Likeledes hvordan disse mål skal kunne oppnås. Bestandsplanen for valdet skal godkjennes av kommunal viltforvaltning. Bestandsplanene må være godkjent innen 1.mai . Kommunen fastsetter minstearialet for tildelingen.

Fra 2002 er Sarpsborg`s 4 vald, samlet til 2 vald. Ett vest og ett øst for Glommas hovedløp gjennom kommunen. Totalt er det 23 jaktfelt/elglag i kommunen.

MINSTEAREAL (HVF §5)

For elg, hjort og rådyr fastsetter nå kommunen minstearealet. Etter HVF § 6, har kommunen anledning til å fatte vedtak om å fravike minstearealet oppover eller nedover med inntill 50% for elg, hjort og rådyr. Fraviket skal begrunnes eks. ut fra viltets leveområde, bestandstørrelse m.v. Fravik fra minstearealet(50%-regelen)brukes ved tildeling av fellingsretter, og kan ikke brukes ved godkjenning av vald.
Ved godkjenning av vald og tildeling av fellingsretter er det tellende areal som legges til grund.

JAKTLEDER

var frem til 2. april 2002 hjemlet i HVF §24 og var den person som har det formelle ansvaret for at jakten foregår i riktige former. Når to eller flere jakter sammen, eks. i et elglag, skal det velges/oppnevnes en jaktleder. Navnet på vedkommene skal innrapporteres til viltnemnda, før jakten starter. Revideringen av HVF fjernet denne formaliteten vedr. jatlederen. Nå er det opp til hver enkelt jeger som deltar på jakt at jaktlederens tidligere oppgaver blir ivaretatt. Noen oppgaver er overført til valdleder. Jaktlederen skulle påse at det foreå fellingstillatelse, at fellingsavgift er innbetalt senest 10 dager før jakten starter. Videre skal jaktlederen kontrollere at de øvrige jegerne på laget har betalt jegeravgift og at skyteprøven for storviltjakt er bestått inneværende år og at riktig våpen blir brukt under jakten. Jaktlederen skal planlegge jakten, slik at denne kan skje innenfor rammen av nødvendig sikkerhet og human jakt. Jaktlederen er ansvarlig for at laget disponerer godkjent ettersøkshund.
Jaktlederen skal orientere de øvrige jegerne på laget om lagets kvote mht. alder og kjønn på de dyr laget skal felle. Jaktlederen administrerer den praktiske utøvelsen av jakten og er formelt ansvarlig overfor kommunale myndigheter. Jaktlederen har ansvar for at "Sett-elg"- skjema blir riktig ført og at de dyr som felles er i overenstemmelse med fellingstillatelsen. Jaktlederen har ansvaret for at det blir igangsatt ettersøk av påskutte dyr som går videre. Dersom dyret ikke finnes innen utgangen av dagen, er jaktlederen pliktig til å varsle viltnemnda. Likeledes om det påskutte dyret går ut av valdet. Det elglaget som har skadeskutt et dyr, plikter å gjøre det som er mulig for å felle dyret. Det er ikke tillatt å oppta jakt på nye dyr så lenge pliktig ettersøk pågår. Sarpsborg gjennomførte høsten 2000 et jaktlederkurs for kommunens elglag, for at jaktledere skulle bli oppdatert på oppgavene og forskriftene.
Ordningen med jaktleder er godt innarbeidet i alle elglag i kommunen og de enkelte elglag bør sørge for at denne tradisjonen forankres i interne lover/regler for laget.

PLIKTIG ETTERSØK (FUJF § 27)

Forskrift om utøvelse av jakt- og fangst (FUJF) § 27 sier " Den som under jakt skadeskyter storvilt ( elg, hjort, dåhjort, villrein, rådyr, villsvin, muflon, moskusfe, bjørn, ulv, jerv og gaupe) plikter å gjøre det en kan for å få avlivet dyret snarest mulig. Jegeren plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke." Den eneste måten å fastslå om påskutt dyr er truffet, med mindre man kan finne prosjektilet i en trelegg el.l., er å foreta et ettersøk.
§26 sier videre: jeger og jaktlag som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eler påskyte nye dyr mens ettersøket pågår. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. På annet vald opphører retten til ettersøk og felling ved utgangen av den dag skadeskutt storvilt kom inn på valdet"
Det er retten til å ettersøke og tilegne seg dyret, etter viltlovens §34, som oppheves her, ikke plikten til ettersøk.
Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen, eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold. Jeger eller jaktlag som har deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten godtgjørelse bistå viltmyndigheten eller politiet i det videre ettersøk..
Som vi ser av forskriften vil det å skadeskyte hjortevilt medføre store konsekvenser. Den ene siden er de lidelser dyret utsettes for på grunn av at jegeren ikke har behersket situasjonen. Den andre siden er de ressursene laget må sette inn for å gjennomføre et ettersøk. Når laget består av mange personer sier det seg selv at den jegeren som har avfyrt skuddet, ofte har ødelagt den jaktdagen for alle jegerne på laget. Det er jaktlederens ansvar å sørge for at pliktig ettersøk blir gjennomført. Til ettersøket skal det brukes godkjent ettersøkshund i samsvar med §23 i forskrift om utøvelse av jakt- og fangst.

[Tilbake til hovedsiden]

Sideansvarlig: Thor Pinaas
Disse sidene informerer om Viltnemnda og dens virksomhet, men Viltnemnda er uten ansvar for mulige feil eller mangler på disse sidene.