Om "Handlingsplan for hjortevilt mot år 2000"


Direktoratet for Naturforvaltning har utgitt en handlingsplan for hjortevilt mot år 2000, og denne legger endel føringer på hvordan elg- og rådyrjakten skal organiseres og gjennomføres i tiden fremover. Sarpsborg kommune har kommet langt i forhold til de prinsipper som ligger til grunn i handlingsplanen og har allerede i stor grad innarbeidet disse i måten vi arbeider på.

Hjorteviltplan*Hovedregelen for tildelinger i år 2000, skal være gjennom driftsplaner og avskytningsavtaler.
Dette har vi allerede i Sarpsborg i dag.

*Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon.
Her har vi en stor utfordring, da elgbestanden vår viser en skjev fordeling mellom kjønnene og vi har en lav andel okse, spesielt øst for Glomma. I tilegg til dette har aldersundersøkelser vist at vi har en svært ung elgbestand, spesielt på oksesiden. Eldre okser er mangelvare.

*Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og både lokalt og regionalt funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv.
Her ligger en utfordring til kommunenes saksbehandlere og politikere til å ta de nødvendige hensyn til hjorteviltets behov i kommunens øvrige arealbruk, og vil kreve en mer bevist forståelse og innsikt i viltets forskjellige krav til biotop.

*Et vesentlig moment i planen er at rettighetshaverne skal ta større ansvar for forvaltningen av hjorteviltet vårt. Dette er et arbeid viltnemnda har arbeidet lenge for og i samarbeid med jaktrettshaverne er nå Sarpsborg organisert i fornuftige forvaltningsområder.

Rapporten legger som forutsetning at forvaltningsområdene har en størrelse som er hensiktsmessig for forvaltningen. Her har vi de siste 8 årene arbeidet systematisk for å oppnå dette. Vi har nå sammlet arealet i Sarpsborg til 2 vald, ett øst og ett vest for Glomma. Det er nå tid for å se nærmere på samarbeidet med tilliggende kommuner. Elgen er som bekjent ikke opptatt av kommunegrenser, slik som vi er. Derfor bør elgbestanden i Tune, Våler, Skiptvet og Råde, forvaltes etter samme rettningslinjer. Likeledes elgbestanden i Varteig, Skjeberg, Rakkestad og Halden. Først da har vi forvaltningsområder som er store nok til å kunne påvirke og få en riktig forvaltning. Viltnemnda har innledet samtaler/samarbeid med nabokommunene om en tilnærming av forvaltningspolitikken.
Likeledes har Fylkesmannen i samarbeid med kommuner delt fylke i 2 elgregioner, øst og vest for Glommas hovedløp. Innen disse regionene samles kommunene i felles fora for å drøfte bl.a. tilnærming av forvaltningspolitikken. Skal vi lykkes i forvaltningen av elgbestandene våre er samarbeid over et større område en forutsettning. Dette arbeidet ser viltnemnda som meget viktig.

Ved at vi fra 2002 har sammlet Sarpsborg i 2 vald og behandlet og godkjent bestandsplaner fra valdene, har rettigheteshaverne nå overtatt ansvaret for forvaltningen av hjorteviltet i kommunen. Nå er det rettigheteshavernes ansvar å nå de målsettninger som er avtalt om bestandsutvikling og oppnå den avskytningsprofilen som er vedtatt i bestandsplanene. Kommunens rolle er nå rådgivende og kontrollerende. Kommunen fastsetter minstearialet for tildeling av fellingsretter.


Sarpsborg er trolig den første kommunen i landet som den 16. april 2002, godkjente bestandsplaner etter §14 i den nye hjortviltforskiften som ble vedtatt 22.mars 2002 og forskriften er gjeldende fra 2. april 2002. Vi er litt stolte over at vi har nådd et mål vi har arbeidet for gjennom et konstruktivt samarbeid med rettighetshaverne de siste 8 år. Rulleringen av 2. generasjon driftsplaner sto for tur i 2002 og dette ble sammenfallende med innføring av ny hjorteviltforskrift.

Høsten 2003 vedtok kommunen Målsettning for hjorteviltforvaltningen i kommunen.(word format)

 


DN-rapport 1995-1.Forvaltning av hjortevilt mot år 2000.
ISSN-0801-6119
ISBN 82-7072-164-6
TE 640

[Tilbake til hovedsiden]

Sideansvarlig: Thor Pinaas