HJORTEVILTFORVALTNING

HJORTEVILTFORVALTNING er en vesentlig del av viltnemndas arbeidsoppgave. Det er også på dette område vi i størst grad kan snakke om viltet som ressurs innen landbruk og friluftsliv. Det tas ut et ikke ubetydelig antall kilo førsteklasses matkjøtt fra skogene innen Sarpsborg kommune hvert år. Hvordan dette uttaket har foregå var regulert av Hjorteviltforskriften, utferdiget av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i rundskriv 3/90. 22.mars 2002 forelå det en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever og her er en link til denne forskriften.

Viltnemnda fastsetter hvert år kvoter for hvor mange dyr som kan tillates felt og utsteder fellingstillatelse til rettighetshaverne. Denne fastsettelser gjøres på grunnlag av en vurdering av bestandsstørrelse for artene. En oversikt over bestandsstørrelsen får viltnemnda på bakgrunn av rapporter fra elgjegerne i kommunen. Hvert jaktlag er pålagt å føre "SETT-ELG" ; som skal returneres senest 10 dager etter jakten. Ut fra denne rapporten og sammenstilt med felllingsprosent, irregulær avgang og andre opplysninger fra andre, danner viltnemnda seg et bilde av bestanden. I tillegg avholder viltnemnda møter med elgvaldene på vårparten for å kunne skaffe seg et så riktig bilde som mulig. Vilkåret for all jakt er at den enkelte art produserer et overskudd som kan høstes.

Elgjakten i Sarpsborg kommune er i dag organisert i 2 områder som vi kaller vald. I alt er det 23 elglag i kommunen.

Fra 2002 har valdene 03 Varteig, 04 Skjeberg og 05 Skjeberg slått seg sammen til ett vald, og er fra 19. mars 2002 ved vedtak i viltnemnda blitt godkjent som ett vald (forvaltningsområde) for elg. Man har valgt å opprettholde de tidligere valdene som områdestyrer under det nye storvaldet Sarpsborg Øst. Ønsker du å se organisasjonsmodellen så trykk på linken.

Område 03 Varteig består av 50.312 da. tellende areal og dekker tidligere Varteig kommune. Området har 6 elglag/jaktfelt.

Se oversikten over Oppfølging av driftsplaner for å følge utviklingen i planperiodene. Her kan man se hvordan det enkelte vald ligger i forhold avtalt mål i drifts- og bestandsplanene.
Se også «Handlingsplan for hjortevilt mot år 2000»
Se også forvaltning av hjorteviltbestander , Miljøstatus i Østfold
se også Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever.

Høsten 2003 vedtok kommunen Målsettning for hjorteviltforvaltningen i kommunen.(word format)

Tildeling av fellingstillatelser skjer til valdstyrene og valdene fordeler igjen kvoten til det enkelte lag innen valdet. Det enkelte elgjaktlag må derfor holde valdlederen løpende orientert om utviklingen under jakten, slik at denne til enhver tid har oversikt over felte dyr innen valdet. Det antall dyr som valdet samlet feller skal være i ovensstemmelse med den tildeling valdet har fått og skal stemme med den struktur som er beskrevet i den godkjente driftsplan og avskytningsavtale mht. antall dyr, alder og kjønn.

Elgjakten i dag er sterkt regulert og elgjegerne tar på seg en alvorlig oppgave når de går ut i skogen på jakt. Viltnemnda og valdene inngår en avskytningsavtale gjennom bestandsplanen for valdet som forplikter valdene til å oppnå en bestemt fordeling av de felte dyrs alder og kjønn. Hensikten med forvaltningen er at vi kan produsere mest mulig elg, som igjen kan høstes til fordel for rettighetshaverne og friluftslivet.

Rådyr skal også forvaltes etter de samme prinsippene og også her arbeider viltnemnda med å organisere rettighetshaverne i større forvaltningsenheter. Ved tildeling av rådyrretter har ikke viltnemnda anledning til å pålegge jegerne noen form for rettet avskytning. Det er derfor helt avgjørende at rettighetshaverne selv tar større ansvar for forvaltningen av rådyrene dersom vi skal få den avkastningen som ligger i mulighetene av en riktig forvaltning. Igjen er områdenes størrelse en viktig faktor. Dette arbeidet er startet ved at viltnemnda ba om ny godkjenning av alle vald i kommunen i 1995/96 og alle rettighetshaverne måtte søke om ny godkjenning av valdene.

Dette medførte at vi reduserte antall vald fra ca. 190 til ca. 85 ved at flere slo seg sammen. Men mange vald er fortsatt for små og antall vald er for høyt. Vi vil fortsatt arbeide for sammenslåing av vald. Viltnemnda har i en årrekke stilt statistikker til rådighet og gitt anbefalinger og henstillinger til rettighetshaverne, uten at dette har gjennspeilet seg i avskytnigsresultatene i tilstrekkelig grad. Generellt felles det for mye voksen råbukk og voksne gjeiter og for lite lam, i forhold til det antall dyr som tas ut hvert år. Derfor er vi nå inne i en periode med vekslende bestand og viltnemnda må følge opp dette ved å regulere antall tildelte fellingsretter.

Onsdag 20. september 2000 gjennomførte Sarpsborg viltnemnd "jaktlederkurs" for elgjaktledere i Sarpsborg . Kurset tok utgangspunkt i jaktleders oppgaver slik de er beskrevet i kommentarer til "Forskrift om forvaltning av hjortevilt" (Rundskriv 3/90). Kurset ble avholdt i Varteig rådhus og det var påmelding til landbrukskontoret i kommunen. Hvert elglag var invitert til å delta med 2 representanter. Viltnemnda gjennomførte tilsvarende kurs tidlig på 90-tallet, men flere jaktledere er byttet ut og lover og forskrifter endrer seg stadig. Ved de årlige valdmøter var det fremkommet ønske om nye jaktlederkurs fra elglagene. Dette ble derfor gjenomført kurs for at jaktlederne kunne bli oppdatert på gjeldene lovverk. Samfundet setter også krav til hvordan jegere skal utøve jakten og Viltlovens § 19. (human jakt) er styrende for hvordan jakten skal bedrives. Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Videre i HVF § 24. Jaktleder Ethvert jaktlag som deltar i jakt etter elg eller hjort, skal utpeke en ansvarlig jaktleder. Den ansvarlige for valdet plikter å melde jaktleders navn og adresse til viltnemnda før jaktlaget starter jakta. Det var lagt opp til diskusjoner rundt temaene: human jakt, lover og forskrifter, skuddplassundersøkelse, pliktig ettersøk. Av 23 elglag var 19 representert og det deltok 41 personer. Det ble utarbeidet et kurskompendie, med klipp fra mange kilder, til kurset. ønsker du å se på dette finner du kursheftet Jaktlederen her. Viltnemnda fikk god tilbakemelding på opplegget.

Fra 2. april 2002 endret DN gjeldende forskrift og det formelde kravet om jaktleder er nå tatt ut av forskriften. I praksis hvor det jaktes i lag, vil nok fortsatt jaktlederen ha en sentral rolle under utøvelsen av jakten. Ansvaret for utøvelsen ligger nå klarere definert på hver enkelt jeger som deltar på jakt. Det utarbeidede heftet "Jaktlederen" bygger på tidligere hjorteviltforskrift.

Om Hjortevilforvaltningen:

Valdoversikt