FALLVILT er en annen vesentlig oppgave for viltnemnda. Med
fallvilt menes alt vilt som påtreffes dødt eller blir skadet på
en slik måte at det utfra dyrevernhensyn må avlives. Skader i forbindelse
med påkjørsler i trafikken er den største årsaken
til fallvilt.
Vær aktpågiven og senk hastigheten. Spesielt i områder der
man vet det er mye vilt må vi kjøre saktere. 10 km. lavere hastighet
kan være tilstrekkelig til at vi får stoppet bilen sier informasjonssjef
Stein Haakonsen i Norges forsikringsforbund til NTB. I 1998 ble det utbetalt
fra forsikringsselskapene i alt 66,5 millioner kroner i erstatning ved
viltulykker. Det dreiet seg da om påkjørsel av 3.259 rådyr,
1.886 elg, 488 hjort og 7 villrein. 1 person omkom og 200 personer skadet
Sarpsborg ligger på Østfoldtoppen når det gjelder påkjørseler av hjortevilt som elg og rådyr. Dette er kanskje ikke så rart når vi tenker på at kommunen er gjennomskåret av en rekke veier. Flest drepte dyr har vi naturlig nok på E-6 gjennom kommunen, men også Rv. 109, Rv. 110, Rv. 111, Rv.114 og Rv. 118 har mange påkjørsler.
Hver 4. påkjørsel av vilt i Østfold - skjer i Sarpsborg.
For jaktåret 2001/02 viser statistikk fra SSB at det ble drept 546
hjortevilt i trafikken i Østfold. Av dette var det 72 elg og 474 rådyr,
og av disse ble 118 hjortevilt drept i trafikken i Sarpsborg dvs. 25 %
av avgangen i Østfold. Av dette var det 19 elger (26%) og 99 rådyr
(21%) som ble drept i Sarpsborg kommune. Skal dette forklares må man se
på veistrukturen i kommunen. Sarpsborg er sentrum og "alle"
veier går igjennom kommunen. E-6 går gjennom kommunen med en betydelig
strekning.
Fallvilt som påtreffes dødt skal også registreres av viltnemnda. For enkelte arter hevder Direktoratet for naturforvaltning, på vegne av staten, eiendomsrett til viltet. Dette gjelder de fleste fredede artene av rovfugler og rovdyr. Det er utferdiget en egen liste over hvilke arter finneren fritt kan beholde og eventuelt sende til preparering/utstopping. Generelt kan sies at alle jaktbare arter fritt kan beholdes av finneren. Det er også åpnet adgang til å kunne beholde fallvilt som staten hevder eiendomsrett til ved søknad til DN.
Prinsippet ved fallvilt som ønskes beholdt er at når finneren har løftet opp viltet fra bakken, har man 4 uker på seg til å sende dette til en autorisert preparant. Videre har preparanten 4 uker på seg til på finners vegne å søke DN om å få beholde og preparere viltet. (Rundskriv fra DN 3/92). Viltnemnda bør varsles for registrering av funnsted i Viltbasen. Viltnemnda kan gi opplysninger om hvilke arter staten hevder eiendomsrett til.