Om fallvilt:


FALLVILT er en annen vesentlig oppgave for viltnemnda. Med fallvilt menes alt vilt som påtreffes dødt eller blir skadet på en slik måte at det utfra dyrevernhensyn må avlives. Skader i forbindelse med påkjørsler i trafikken er den største årsaken til fallvilt.
Vær aktpågiven og senk hastigheten. Spesielt i områder der man vet det er mye vilt må vi kjøre saktere. 10 km. lavere hastighet kan være tilstrekkelig til at vi får stoppet bilen sier informasjonssjef Stein Haakonsen i Norges forsikringsforbund til NTB. I 1998 ble det utbetalt fra forsikringsselskapene i alt 66,5 millioner kroner i erstatning ved viltulykker. Det dreiet seg da om påkjørsel av 3.259 rådyr, 1.886 elg, 488 hjort og 7 villrein. 1 person omkom og 200 personer skadet

ElgskiltSarpsborg ligger på Østfoldtoppen når det gjelder påkjørseler av hjortevilt som elg og rådyr. Dette er kanskje ikke så rart når vi tenker på at kommunen er gjennomskåret av en rekke veier. Flest drepte dyr har vi naturlig nok på E-6 gjennom kommunen, men også Rv. 109, Rv. 110, Rv. 111, Rv.114 og Rv. 118 har mange påkjørsler.

Hver 4. påkjørsel av vilt i Østfold - skjer i Sarpsborg.
For jaktåret 2001/02 viser statistikk fra SSB at det ble drept 546 hjortevilt i trafikken i Østfold. Av dette var det 72 elg og 474 rådyr, og av disse ble 118 hjortevilt drept i trafikken i Sarpsborg dvs. 25 % av avgangen i Østfold. Av dette var det 19 elger (26%) og 99 rådyr (21%) som ble drept i Sarpsborg kommune. Skal dette forklares må man se på veistrukturen i kommunen. Sarpsborg er sentrum og "alle" veier går igjennom kommunen. E-6 går gjennom kommunen med en betydelig strekning.

Et stort problem for viltnemndas ettersøksekvipasjer som skal finne og eventuelt avlive skadde dyr, er bilførerens stedsangivelse. Det er av største betydning for at dyret kan finnes hurtigst mulig at bilfører har merket skadestedet tydelig og gir melding til nærmeste politimyndighet, om påkjørselen og hva som er brukt til å merke med. Politiet har telefonliste til viltnemda og sørger for videre varsling av denne.

Ved påkjørsel av vilt hvor viltet blir på skadestedet er det viktig å la viltet få ro. Ikke stress viltet ved å samle mennesker rundt dyret som kansje har en ryggskade og er lammet. Dyret er ved full bevisthet og opplever stort stress ved mennskelig nærhet. Bare noen 10 tall meters avstand gjør at dyret føler seg tryggere, selv om det ikke kan fjærne seg fra skadestedet. Sørg for varsling og overlat avlivningen til personer som kan gjøre dette på en human måte. Ofte ved påkjørsler har dyrets ribbein punktert dyrets lunger, og dyret vil sovne sakte inn før viltnemnda kommer til stedet. Det er viktig at dyret kan gjøre dette uten unødvendig stress. Hold avstand.

Enhver trafikkant som skader dyr har omgående meldeplikt til nærmeste politimyndighet eller lokal viltmyndighet om det er viltpåkjørsel. Overholdes ikke meldeplikten er dette straffbart, men det kan det også ha en økonomisk konsekvens om påkjørselen ikke er varslet. Flere forsikringsselskap har bortfall eller redusert egenandel ved viltpåkjørsel ved kaskoskade. En forutsettning er at ulykken er meldt, og selskapene ber ofte viltnemnda om bekreftelse på at meldeplikten er overholdt. En annen grunn til at selskapene ber om bekreftelse er at enkelte kan falle for fristelsen å si at man kjørte på vilt, når man faktisk selv har kjørt i grøfta av andre årsaker, og ønsker å spare/redusere egenandelen.
Se også andre sider som omhandler "viltet og trafikken"

Fallvilt som påtreffes dødt skal også registreres av viltnemnda. For enkelte arter hevder Direktoratet for naturforvaltning, på vegne av staten, eiendomsrett til viltet. Dette gjelder de fleste fredede artene av rovfugler og rovdyr. Det er utferdiget en egen liste over hvilke arter finneren fritt kan beholde og eventuelt sende til preparering/utstopping. Generelt kan sies at alle jaktbare arter fritt kan beholdes av finneren. Det er også åpnet adgang til å kunne beholde fallvilt som staten hevder eiendomsrett til ved søknad til DN.

Prinsippet ved fallvilt som ønskes beholdt er at når finneren har løftet opp viltet fra bakken, har man 4 uker på seg til å sende dette til en autorisert preparant. Videre har preparanten 4 uker på seg til på finners vegne å søke DN om å få beholde og preparere viltet. (Rundskriv fra DN 3/92). Viltnemnda bør varsles for registrering av funnsted i Viltbasen. Viltnemnda kan gi opplysninger om hvilke arter staten hevder eiendomsrett til.


[Tilbake til oversikt]

[Tilbake til hovedsiden]

Sideansvarlig: Thor Pinaas