| BAKGRUNN | VALD 01 TUNE |
| OM DAGENS SITUASJON | VALD 02 TUNE |
| OM ELGBESTANDEN I SARPSBORG I DAG | VALD 03 VARTEIG |
| OPPSUMMERING OG KOMMENTARER | VALD 04 SKJEBERG |
| SLUTTORD | VALD 05 SKJEBERG |
BAKGRUNN
Sarpsborg viltnemnd har i samarbeid med rettighetshaverne i kommunen, basert elgforvaltningen i kommunen på fireårige driftsplaner, med utløp midt i kommunevalgperioden. Driftsplanene skal således rulleres/fornyes pr. 01.05.98, slik valdene er varslet om i skriv tidligere.
Driftsplanene er et viktig styringsverktøy i arbeidet med å sikre en bærekraftig og kontrollert forvaltning av elgbestanden. Driftsplanene er knyttet opp mot det enkelte vald (forvaltningsområde) der vi i Sarpsborg i dag har 5 vald som varierer i areal fra 19.380 daa til 94.592 daa. Elgen bruker store områder og ideelt sett burde driftsplansområdene bestå av minst 50.000 daa. Driftsplanene bør derfor utformes slik at de gir en mest mulig samstemt forvaltning over store områder, men samtidig ha den nødvendige lokale forankring og tilpasning.
Uttak ved jakt styres av bestemmelser om uttak i kjønn og alder beskrevet i driftsplanene, og et årlig tak på kvoten som fremkommer av den årlige avskytningsavtalen. Viltnemnda anser at endringer i bestanden kan skjer så fort at praksisen med årlige avskytningsavtaler vil bli opprettholdt, slik at avvik kan rettes opp påfølgende år.
OM DAGENS SITUASJON
I Sarpsborg har, etter viltnemndas mening, elgforvaltningsarbeidet kommet langt. Det er etablert en faglig forsvarlig forvaltning, stort sett brukbare forvaltningsenheter og et aktivt engasjement fra jaktrettshaverne.
Likevel trenger vi forbedringer. Faglig, organisatorisk og rent samarbeidsmessig både i kommunen og utover til nabokommuner og elgregionene. Det ønskes et enda tettere samarbeid mellom valda, eventuelt en sammenslåing der dette ansees for å være funksjonelt.
Kommunens beliggenhet, og fylkets nåværende oppdeling i 2 elgregioner, gjør at det fortsatt synes naturlig å «trekke» en forvaltningsgrense langs Glommas hovedløp. I Sarpsborg vil vi da fortsatt forholde oss til forvaltningsområdene Øst og Vest for Glomma.
Elgbestanden i Sarpsborg som ellers i Østfold nådde sin foreløpige topp først på 80-tallet. Lokalt viser tallene at Varteig hadde toppen allerede i 1979. Elgbestanden har siden hatt en nedadgående (negativ) utvikling, også gjennom driftsplanperioden 1994-97. Totalbestanden er redusert i driftsplanperioden, uten at dette har vært et forvaltningsmål (se tabeller). Tildelingen er redusert fra 131 tildelte dyr i 1994 til 107 i 1997. Felte dyr har i samme periode gått ned fra 103 dyr i 1994 til 81 dyr i 1997.
Dette selv om målsetningen for planperioden var å kunne øke uttaket. Resultatet er sterkt preget av trenden innenfor et stort omland rundt Sarpsborg. Vi må likevel tilskrive lokal forvaltning mye av skylden for denne utviklingen.
Det irregulære uttaket (fallvilt) gjør det ytterligere vanskelig å holde en ideell bestand. I planperioden er det registrert 55 elg som fallvilt dvs. ca 15% av jaktuttaket.
Konklusjonen for driftsplanperioden 1994-97 for hele kommunen, viser etter nemndas vurdering en generell nedgang i bestanden. Alders og kjønnssamensetningen er ikke helt som ønsket, men må likevel ansees for å være god ut fra nedfelte forvaltningsmål.
Gjennom tidligere møter med rettighetshavere, diskusjoner i viltnemnda og kontakt med nabokommuner og viltforvalteren er det pekt på forhold i bestanden hvor justeringer er
ønskelig. Disse forhold eller arbeidsmål er tidligere nevnt i skriv av 03.10.97 til valdene og er:
Alle valda både ønsker og arbeider for en positiv forvaltning av elgen som ressurs. Man har som målsetning en sund og stabil bestand med god alders- og kjønnsfordeling og en bestandsstørrelse som gir optimal rekreasjons- og høstningsverdi uten at dette medfører for stor skade innen jord- og skogbruksproduksjon. Dette beskrives også i driftsplanene.
For driftsplanene i siste periode kan det sies at de er for lite konkrete. Det må være tidfesta mål og delmål som beskrives. En driftsplan bør således ikke være et stort dokument, men konkret, realistisk og forpliktende slik at måloppnåelse kan vurderes ved utløp av planperioden og man har et godt utgangspunkt for justeringer i neste planperiode.
For å sikre at det skytes tvers igjennom bestanden, slik det er beskrevet i hjorteviltforskriften og anbefalt av fagfolk innen viltforvaltningen, har viltnemnda lagt inn i avskytningsavtalene en generell bestemmelse om uttak av kalv. Kalveuttaket anbefales å være ca. 50% av det samlede uttak av gruppen ungdyr/kalv, med en minimumsuttak på 30% kalv.
Når det gjelder størrelsen (antall) på det årlige uttaket i det enkelte vald har viltnemnda med få unntak fulgt rettighetshavernes ønsker. Avvik fra rettighetshavernes ønsker er i de vald man ønsker å felle flere dyr enn minstearealet på 2000 daa pr. dyr tilsier. Vald 03 Varteig har hatt et slikt ønske men nemnda fant ikke grunn til å bruke §11 i HVF og senke arealgrunnlaget. Senere avskytning har etter nemndas vurdering vist at dette var riktig. De vald som i dialog og samarbeid med viltnemnda har ønsket et høyere arealgrunnlag, har fått tildelt dette. For vald 05 er tildelingen gitt etter et arealgrunnlag som ligger utenfor det viltnemnda kan fastsette etter §11 i HVF i full forståelse og samarbeid med valdet, basert på lokale forhold.
Valdet, sammen med vald 02 Tune, tilhører elgregion Vest og utgjør en liten del av regionen, sett i regionssammenheng. Resultatet i valdet vil derfor bli sterkt påvirket av forvaltningen i tilgrensende kommuner. Viltnemnda og valdet har derfor tatt initiativ til samarbeid over kommunegrensene i planperioden, for å komme frem til mer like forvaltningsprinsipper og forståelse.
Valdet har hatt som målsetning og beholde et produksjonspotensiale i bestanden som tåler et uttak på ca. 30 dyr i året. Andre konkrete mål har vært å øke gjennomsnittsalderen på gruppen eldre okse, og legge til rette for uttak av svake og lette dyr.
Etter nemndas vurdering ser det ut for at planlagt uttak i valdet i planperioden har vært for stor, tross senking i avskytningen, . Produksjonspotensialet for elgen i valdet er redusert og ligger bare på ca. 60% av det ønskede og må ansees for å ligge betydelig under målsetningen for planperioden. Andel okse og alder på okse i bestanden har økt i perioden, noe som var etterstrebet og positivt.
Vald 01 Tune har vist stor vilje og evne til å forvalte elgbestanden innen de grenser og forutsetninger som er avtalt gjennom driftsplan og avskytningsavtaler i perioden.
Valdet består i forvaltningssammenheng av et meget beskjedent areal. Samtidig er det geografisk avdelt på en slik måte at valdet har forholdsvis god styring med utviklingen på lokal elgbestand.
Målsetningen i planperioden har vært å ha en bestandsstørrelse i 1997/98 som svarer til bestanden i 1993/94 - ca. 5 produktive kuer. Dette målet må sies å være godt ivaretatt ut fra nemndas kjennskap til bestandsnivå, produktiv ku innbefattet og gjennom lokal forvaltning. Fra nemnda er det tidligere signalisert at valdet bør vurdere en sammenslåing med vald 01.
Vald 02 Tune har vist stor vilje og evne til å forvalte elgbestanden innen de grenser og forutsetninger som er avtalt gjennom driftsplan og avskytningsavtaler i perioden.
Driftsplanen beskriver en målsetning med ønske om en optimal beskatning, spesielt vurdert opp mot skader knyttet til jord, skog og trafikk. Planen har ingen konkrete målsetninger, f.eks. i uttakets størrelse, men viser til at 1994-nivået på stammen var bra. I 1994 hadde valdet en tildeling på 29 dyr og et uttak på 26 dyr. Tildelingen i 1997 var 24 dyr og uttaket 17 dyr. Fellingsprosenten var da ca. 71%, den laveste i hele kommunen.
Man kan fastslå at også Varteig har hatt en betydelig reduksjon i bestanden i planperioden og nemnda antar at den ligger under det ønskede også sett fra rettighetshavernes side. Andel okse i bestanden har sunket hvert år, med unntak for siste året.
Valdet har også et etterslep eller avvik fra avtalen på uttaket. Dette gjelder uttak av kalv som for siste år bare var på 14,3% av gruppen ungdyr/kalv, mot et krav i avskytningsavtalen på 30%, noe som er bekymringsfullt i en periode med synkende bestand.
I hele planperioden var kalveuttaket samlet på 29,3%. Uttak av voksen ku var i 1997 på 6 dyr, mens avtalen tilsa inntil 4 dyr. Allikevel holdt valdet seg innenfor den ramme som nemnda har fastsatt for akseptable avvik når det gjelder ku. Dette må tas hensyn til ved neste års tildeling.
Viltnemnda har tidligere signalisert at valdet bør vurdere en sammenslåing med vald 04 Skjeberg.
Vald 03 Varteig har forvaltet elgbestanden innen de grenser, forutsetninger og avtale om akseptabelt avvik som er avtalt gjennom driftsplan og avskytningsavtaler i perioden.
Valdet er kommunens største med et areal på over 94.000 daa. Dette tilsier at valdet har stor påvirkning på elgforvaltningen i eget vald. Noe som burde gjøre rettighetshaverne meget interessert i forvaltningen i eget område.
Ut over det som tidligere er nevnt generelt, inneholder planen for valdet ingen klare definerte mål i form av ønsket uttak eller angivelse av ønsket bestandsstørrelse.
Dette betyr ikke at valdet har gjort en dårligere jobb p.g.a. at målene ikke er konkret definert . Det blir derimot vanskeligere å vurdere en måloppnåelse og å justere virkemidlene i plan og avskytningsavtaler.
Avskytningen i valdet har gjennom planperioden sunket, og bestanden er noe lavere enn ved periodens start. Andel okse i bestand er også sunket tilsvarende, med en liten bedring siste år.
På bakgrunn av henvendelser til nemnda fra enkeltlag innen valdet, synes det som om valdet har en utfordring i å øke samarbeidet mellom lagene i valdet.
Vald 04 Skjeberg har vist vilje og evne til å forvalte elgbestanden innen de grenser og forutsetninger som er avtalt gjennom driftsplan og avskytningsavtaler i perioden.
Grunnet menneskelige etableringer og geografiske forhold er valdet et marginalt område produksjonsmessig og forvaltningsmessig sett. Valdet er dermed i større grad enn normalt påvirket av forvaltningen i tilgrensende områder / nabokommunen .Kommunedel Borge i Fredrikstad, har valdet en stor del felles bestand med. Samarbeidet med Borge må bli bedre skal det oppnås en bedre forvaltning i området.
Valdet bør også vurdere en sammenslåing med vald 04 Skjeberg.
Ut over det generelle som er nevn over inneholder ikke driftsplanen noen klart definerte mål i form av ønsket uttak eller angivelse av ønsket bestandsstørrelse. Dette betyr ikke at valdet har gjort en dårlig jobb p.g.a. at målene ikke er definert konkret. Det blir imidlertid vanskelig å vurdere en måloppnåelse og justere virkemidlene i ny driftsplan og nye avskytningsavtaler.
Bestandssituasjonen i valdet er preget av sterk tilbakegang gjennom flere år. Dette skyldes stor belastning langs E-6 og Rv. 110, sammen med tidligere års høy avskytning av produktiv ku, noe som har påvirket valdet i mange år. En elgbestand er rask å ta ned, men et møysommelig arbeid å bygge opp. E-6 virker som vandringssperre og store deler av valdet ligger mot byområder og sjøen, noe som gir mye uro og lite utveksling av dyr.
I planperioden 1994/97 har valdet samarbeidet nært med viltnemnda for å øke bestanden og har selv bedt om tildeling av et begrenset antall dyr. Enkelte lag har også avstått for avskyting i perioden.
Vald 05 Skjeberg har i perioden vist stor vilje og evne til å forvalte elgbestanden innen de grenser og forutsetninger som er avtalt gjennom driftsplan og avskytningsavtaler.